Sammendrag
Denne avhandlingen skildrer kvinner fra ulike sosiale lag i det chilenske samfunnet, deres erfaringsverdener, verdier og normer. Kvinnene beskrives som ulike moralske fellesskap som forholder seg ulikt til el machismo, den hegemoniske diskursen rundt kjønn i Latin Amerika. Kvinnene fra arbeiderklassen, las pobladoras, fremstår som reprodusenter av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret der kvinnen defineres som tilhørende la casa; huset, mens mannen har kontrollen på la calle; gaten. Kvinnene fra middelklassen lever i opposisjon til dette idealet. De har overskredet skillet mellom la casa y la calle; huset og gaten, og omformet et domene tidligere forbeholdt menn til sitt eget territorium. De verdier og normer kvinnene uttrykker, har jeg belyst ut i fra Bourdieus ideer rundt habitus, et perspektiv som legger vekt på et individs muligheter og begrensninger i det sosiale rom. Hvorfor kvinnene fra arbeider - og middelklassen forholder seg ulikt til el machismo, blir forklart som en følge av deres beholdning av kapital. De moralske fellesskapene møtes i samarbeidet mellom las pobladoras og Unidad Femenina, en organisasjon bestående av kvinner fra middelklassen. Diskursen uttrykt i samhandlingen mellom kvinnene fremstår i opposisjon til den tradisjonelle kvinnerollen. Dette forklares gjennom følgende to perspektiver: Det ene perspektivet viser organisasjonskonteksten som et sosialt felt, der aktørene med minst ressurser fremstår som den tapende part. Kvinnene fra arbeiderklassen får ikke uttrykk for sine verdier og normer på dette feltet siden de ikke behersker den dominerende uttrykksformen. De fremstår som passive mottagere av den dominante klasses diskurs. Det andre perspektivet tar utgangspunkt i kvinnenes ulike erfaringsverdener, og forklarer samhandlingen ved å vise til det som skjer i andre kontekster. Dette perspektivet viser