Abstract
Santería er en cubansk religion med røtter i Vest-Afrika, der majoriteten av slavene som kom til Cuba under kolonitiden var fra. Religionen slavene brakte med seg, ble påvirket av og tilpasset til, den nye situasjonen på Cuba. Santería er en religion som skal hjelpe en med å få et bedre liv her og nå. Den har et stort panteon med en rekke guddommer (santos), som styrer over verden. For at den troende skal få et bedre liv, må vedkommende inngå i en relasjon med santoene. Den troende ofrer gaver, overholder forbud og holder fester, mens santoen som takk for gavene og lydigheten, hjelper den troende med de problemene de måtte ha.
Problemstillingen i denne oppgaven er hvordan religionen santería påvirker sentrale sider av de troendes hverdag på Cuba. Dette viser jeg gjennom å drøfte fire utvalgte aspekter; helse, forbud, penger og sosiale relasjoner. Jeg har valgt disse fire aspektene ut fra den forståelsen mine informanter har om hvordan de best kan nå la vida alegre (det gode liv). De troende søker et godt liv her og nå, i dette livet.
For å få et godt liv må en ha god helse. Helsen må de troende selv ta ansvar for, men de kan få hjelp av santoene dersom de overholder forbudene og gir offer. Forbudene, som i hovedsak er individuelle, setter begrensinger for handling og påvirker på denne måten hverdagen for dem det gjelder. Ofrene fordrer på sin side en viss økonomisk offervilje, da det er mye som må kjøpes inn til ritualene. Penger er derfor nødvendig for at en kan utøve religionen på en god måte. Men siden penger er en mangelvare i det cubanske samfunnet, utgjør behovet for penger et til tider stort problem for den troende. Den troende er dermed avhengig av sine kontakter og sosiale relasjoner, ikke bare for å skaffe nok penger til å overleve, men også for å gi ofrene og feire fester til ære for santoene. Samtidig er det sosiale aspektet ved religionen også viktig, ved at fester ikke bare gir grobunn for nye kontakter, men også for å vedlikeholde gamle. De ulike aspektene jeg tar for meg i drøftingen griper således inn i hverandre, og viser hvordan religionen preger dagliglivet til de troende på mange områder og i mange situasjoner.
Jeg gjorde feltarbeid i Havanna i åtte måneder og fulgte en rekke familier for å se hvordan de levde og i hvilke situasjoner santería påvirket hva de sa, tenkte og gjorde. Det meste av empirien ble til under observasjon av hverdagslige situasjoner og ved uformelle samtaler, på fester, over kjøkkenbenken og ved forberedelser til ritualer. Oppgaven er således en etnografisk oppgave, hvor teori blir trukket inn der det er relevant.