Sammendrag
Sammendrag:
Det må ha vært et spørsmål om uker før jeg begynte å reflektere over utfordringer relatert til kjønnsrelasjoner på Tobago, da disse fortonet seg å være preget av en, for meg, uvant stor grad av ambivalens, konflikt og forhandling. Det skulle imidlertid komme til å ta meg år å ane konturene av de mer komplekse, bakenforliggende årsakene til denne turbulens, og å danne meg et klarere bilde av hva det er menn og kvinner konkurrerer og forhandler om.
Hvorfor fortsetter ekteskapet å opprettholde en paradigmatisk betydning i en kontekst hvor ekteskapsraten alltid har vært lav? Er ekteskapet en ønskelig relasjon, og dersom dette er tilfelle; hvorfor og for hvem?
Et anliggende i denne oppgaven er redegjørelsen av hvorvidt, og på hvilke måter, kulturelle oppfatninger om kjønn, seksualitet og reproduksjon legger føringer på utforminger av familierelasjoner, samt på relasjoner mellom kjønn og fenomenet utsatte ekteskap. Utsatte ekteskap refererer her til det fenomen at ekteskap i Tobago ofte inngås på et sent tidspunkt i menn og kvinners livssyklus. De bakenforliggende årsaker til dette fenomenet utforskes, og det undersøkes hva ekteskapet representerer for menn og kvinner på Tobago. Ekteskapet blir i denne sammenheng analysert som symbol, ritual og praksis, og sees som én av mange mulige relasjoner mellom mann og kvinne.
Dette studiet tar for seg dynamiske formuleringer i kreolske erfaringer fra en emisk posisjon, altså et perspektiv hvor jeg etterstrever å komme aktørene og deres egne erfaringer så nær som mulig. Det blir fokusert på hvordan tobagonske menn og kvinner på kreative måter manipulerer med sine livsbetingelser, og tilpasser seg omskiftlige kontekster, i et miljø preget av sterke motsetninger, og deres streben etter å finne balanse mellom tilsynelatende uforenlige verdier.
Analysen forankres i en historisk kontekst. Kontinuiteten med afrikansk arv, i form av seiglivede strukturer i mine informanters praksis, synliggjøres gjennom så vel verbal- som ikke-verbal handling. Samtidig belyses også sosiale mønstre, som produkt av kollektiv og kroppsliggjort historie, gjennom slave- og kolonitid.
Ved å ta utgangspunkt i hverdagslivet, og analysere på hvilke måter kjønn er iboende i dagliglivet og i sosiale systemer, kobles struktur og agency, og mikro og makro nivåer i sosialt liv. Samtidig benyttes blant annet Shores modellteoretiske tilnærming og Bourdieus praktiskteoretiske perspektiver for å avdekke et kulturelt rammeverk av modeller, personlige oppfatninger, forestillinger, praksis og sosiale konstruksjoner.