Sammendrag
Avhandlingen tar utgangspunkt i forståelser av slektskap som tilhørighetsform. Innfallsporten min har vært familier der en sønn eller datter har kommet ut som homofil, og de empiriske undersøkelsene har basis i samtaler med både foreldrene og de voksne barna. Foreldre-barn-relasjonen får et særskilt fokus i avhandlingen og gir videre rom for å se på samfunnsmessige holdningsendringer gjennom sin tilstedeværelse av flere generasjoner.
David M. Schneiders begrep enduring diffuse solidarity blir benyttet i tematiseringen av den særegne resiprositetsformen som er å finne i familien og innholdet i de ulike familierelasjonene. Det blir spesielt viktig å se på hvordan kjønn og seksualitet formes og tolkes innenfor rammen av en heteroseksuelt fundamentert familie. Informantenes forståelser av både seksualitet og slektskap som en essens i enhver person blir grundig drøftet og dessuten belyst fra et konstruktivistisk perspektiv. Alle familiene i mitt materiale møter i en eller annen grad en utfordring i den homoseksuelle identiteten, men i oppgjøret med egne forestillinger er det like mye oppfatninger av heteroseksualitet og familie som får gjennomgå.
Avhandlingen problematiserer familien som ideal og norm. Betydningen av reproduksjon gis en sentral plass, både som en del av et resiprositetssystem på familienivå og som et prinsipp som skaper likhet på samfunnsnivå. Det blir trukket paralleller til den moderne homobevegelsens kamp for rettigheter som gir tilgang til familieprivilegier som har vært forbeholdt heterofile livsmønstre. Oppfatninger av likeverd settes i sammenheng med det å kunne fremvise relasjoner som ligner alle andres relasjoner.