Ultras : stigma og selvidentitet blant en gruppe italienske fotballsupportere

Abstract

SAMMENDRAG

Til tross for at ultras blir verdsatt fordi de setter farge på italienske fotballarenaer med sitt karnevallignende supporterengasjement, fører blant annet voldelige konfrontasjoner mellom elementer innenfor ultras-verdenen, og mellom ultras og politi, til at de blir betraktet som matter out of place av opinionen. De blir sett på som farlige for samfunnet, og i forbindelse med gruppenes ritualer, spesielt fotballkampene, setter samfunnet inn store ressurser for å kontrollere denne ”faren”. At ultras forbindes med voldelige supportere innebærer at de blir hemmet av et sosialt stigma. En gruppe ultras-medlemmers refleksjoner om hva det å være ultras betyr og hvordan det vil påvirke livet deres i fremtiden, er et sentralt tema i oppgaven. Jeg har sett på hvordan diskurser innenfor samfunnsvitenskapen, i samspill med media, påvirker aktørers forståelse for hva ultras er, og hvordan dette påvirker valg av livsstil. I tråd med Giddens argumenteres det med at ultras livsstil spiller en viktig rolle ved individenes konstituering av selvidentitet. Deltakelse i en ultras-gruppe forutsetter en livsstil der utrykk og praksiser som hører til ultras-verdenen gjøres synlig. Ultras kulturelle utrykk blir innkorporert og materialisert gjennom kroppslige praksiser, som også gjenkjennes av andre, som for eksempel potensielle patroner, arbeidsgivere eller ektemaker. Ved å spille rollen som ultras, som ofte blir forbundet med fare og ”matter out of place”, kan aktøren risikere å miste muligheter i forhold til arbeidsmarked og familieliv.