Abstract
SAMMENDRAG
Til tross for at ultras blir verdsatt fordi de setter farge på italienske fotballarenaer med sitt karnevallignende supporterengasjement, fører blant annet voldelige konfrontasjoner mellom elementer innenfor ultras-verdenen, og mellom ultras og politi, til at de blir betraktet som matter out of place av opinionen. De blir sett på som farlige for samfunnet, og i forbindelse med gruppenes ritualer, spesielt fotballkampene, setter samfunnet inn store ressurser for å kontrollere denne ”faren”. At ultras forbindes med voldelige supportere innebærer at de blir hemmet av et sosialt stigma.
En gruppe ultras-medlemmers refleksjoner om hva det å være ultras betyr og hvordan det vil påvirke livet deres i fremtiden, er et sentralt tema i oppgaven. Jeg har sett på hvordan diskurser innenfor samfunnsvitenskapen, i samspill med media, påvirker aktørers forståelse for hva ultras er, og hvordan dette påvirker valg av livsstil.
I tråd med Giddens argumenteres det med at ultras livsstil spiller en viktig rolle ved individenes konstituering av selvidentitet. Deltakelse i en ultras-gruppe forutsetter en livsstil der utrykk og praksiser som hører til ultras-verdenen gjøres synlig. Ultras kulturelle utrykk blir innkorporert og materialisert gjennom kroppslige praksiser, som også gjenkjennes av andre, som for eksempel potensielle patroner, arbeidsgivere eller ektemaker. Ved å spille rollen som ultras, som ofte blir forbundet med fare og ”matter out of place”, kan aktøren risikere å miste muligheter i forhold til arbeidsmarked og familieliv.