Sammendrag
I dette feltarbeidet har jeg søkt å identifisere delte kulturelle skjemaer som kunne synes å ekskludere og inkludere mennesker i en postkolonial kollektiv identitet på Tortola, British Virgin Island, BVI.
Jeg har sett på hvordan statsdannelse var med på å forme en delt forståelse i offentlig diskurs og subjektiv identifisering. Og videre hvordan kulturelle skjemaer ble internalisert og forsterket via sosialisering og dagliglivets erfaringer.
I slutten av 1960-årene begynte en økende tilstrømning av turister og immigranter å komme til Tortola, og en revitalisering og et ønske om en nasjonalromantisk kulturell partikularitet vokste frem hos mange BVIslendere. Tradisjoner og kunst ble fremhevet som autentisk, og
delte ideer om røtter til landjorda, ble en verifisering på tilhørighet til et felleskap.
Landjorda og stedet fikk derfor betydning for BVIslendernes etablering og forsterking av identitet, og gjennom lovverket tok de tilbake monopolforvaltningen av jorda, og ekskludere de andre . Implikasjonene kom dermed frem som kulturelle meninger både i ord og handling.
Delte kulturelle skjemaer motiverte dermed til handling, uttrykte stereotypier og forvaltning av respekt, - på deres premisser.
Jeg kombinerer kognitiv teori med sosial psykologi, psykologisk antropologi, postkolonial teori og teori om nasjonalbygging. Og jeg mener å vise hvordan de aktivt var i ferd med å skape seg en heroisk fortid i nåtid, hvor respekt og ære ble viktig å gjøre offentlig synelig.
Og hvordan ære på denne måten også får konnotasjoner til skjemaet om respektfullhet.
Jeg har også trukket inn Bourdieus doxa vs. sentrifugale krefter i samfunnet, og sett på hvordan forskjellige generasjoner innehar de samme kulturelle skjema, men uttrykker motstridene oppfatninger situasjonelt. Og som sentrifugale krefter har jeg derfor også sett på globale påvirkninger som medvirkende årsaker til at ikke alle handler, føler og tenker likt i forhold til kulturelle skjemaer de hevder å dele.