Abstract
Denne avhandlingen handler om slektskap. Mitt etnografiske materiale er hentet fra tre landsbyer i det sørlige Malawi, her lever matrilineære grupper og patrilineære grupper side om side. I denne avhandlingen gir jeg en detaljert beskrivelse av det matrilineære systemet til den etniske gruppen chewa. Jeg tar for meg deres klaner, ættelinjer, ekteskapsregler og bostedsformer. Dette vil jeg også se på i et historisk perspektiv. Samtidig sammenligner jeg dette med det patrilineære systemet til den etniske gruppen tumbuka. Ved å se på de strukturelle forskjellene og likhetene mellom de to systemene ønsker jeg å gi en enda bedre forklaring av hvordan slektskapssystemet til chewa virker og hvordan det blir opprettholdt eller eventuelt hvordan det kan endres. En av de tingene som ofte blir trukket fram når man snakker om forskjellene mellom matrilineære og patrilineære systemer er det at matrilineære grupper viser en større tendens til å endre seg enn det patrilineære grupper er når de blir påvirket av den moderne økonomiske utviklingen.
I denne avhandlingen vil jeg argumentere for at slektskap ikke kan sees på som en uavhengig del av resten av samfunnet, men at slektskap er en del av samfunnet på samme måte som økonomi politikk og religion kan sies å være det. Skal man da analysere slektskap må det ses i forhold til resten av samfunnet rundt det. På samme måte vil jeg også hevde at de enkelte komponentene av et slektskapssystem heller ikke kan ses uavhengig av resten av slektskapssystemet. Slik at skal man for eksempel forstå en ting som bostedsregler må dette ses i sammenheng med hvordan klaner og ættelinjer er bygd opp, og at oppbygningen av disse igjen må ses i forhold til ting som bostedsregler.