Abstract
Avhandlinga belyser forholdet mellom mennesker og natur med utgangspunkt i elva Glomma. Feltarbeid er gjort i den Øst-norske bygda Sørumsand hvor viser jeg hvordan en gruppe innbyggere med sterke relasjoner til elva persiperer, konstruerer, rekonstruerer og vedlikeholder aktiviteter, identitet og tilhørighet knytta til elva og elvelandskapet.
Jeg deler brukernes meninger, holdninger og verdier i to kategorier avhengig av kjønn, alder, deltakelse og erfaring. Brukergruppene gjenkjennes gjennom levebrød og aktivitetene de identifiserer seg med, som er: 1) de som har hatt elva og elvelandskapet som arbeidsplass gjennom tømmerfløting og annen erverv og 2) de som bruker området til fritidsaktiviteter. For de tidligere fløterne er ikke elva et "naturlig" og urørt område, men en del av samfunnsstrukturen - en arbeidsplass og et kjent landskap der hverdagslige praktiske aktiviteter foregikk. For fritidsbrukerne er elva derimot et "naturlig" opplevelsessted i kontrast til den urbane hverdagen. Fritidsbrukerne fremstiller muntlig aktiviteter i elvelandskapet som atskilt fra hverdagspraksiser og skiller skarpt mellom aktiviteter i "naturen" og i "samfunns"-sfæren. Deres praksis viser derimot ikke samme skille. Min tolkning bygger på at alle aktiviteter i naturen er bundet sammen i et gjensidig spill mellom mennesker og deres omgivelser. Det som blir oppfatta som "naturlig" natur og det menneskeskapte og "kulturlige" representerer derfor ikke motsetninger eller rene kategorier, men interavhengige prosesser som påvirker hverandre i forskjellige feedbacksløyfer. Identiteten som "ekte" sørumsanding er prosessuell. Brukerne konstruerer identitet og tilhørighet gjennom historisk tilknytning, aktiviteter individuelt, gjennom dugnader og arbeid i lag og foreninger. Tid brukt i elvelandskapet, muntlige fortellinger, og tegn og symboler er andre markører som viser om en er "ekte" eller innflytter. Hva det vil si å være sørumsanding er blant anna en kontinuerlig forhandling om rom og grenser i elverommet.