Abstract
Oppgaven belyser forholdet mellom menn og kvinner slik det kommer til uttrykk gjennom familierelasjoner i landsbyen og i møte med et nytt sosialt system kalt Auroville i Sør-India. Gjennom samhandling i hverdagen avsløres hvilken posisjon kvinner og menn har i et sosialt system som er basert på en patrilineær, hierarkisk c. Jeg benytter Bourdieus (1977) teori om habitus for å vise hvordan barna gjennom sosialisering får inkorporert mannlig og kvinnelig kjønnsidentitet. Gjennom kroppsliggjorte praksiser blir barna en del av en større symbolsk orden som reproduseres, og hvor kontinuiteten av dominansforholdet mellom mann og kvinne opprettholdes. Forholdet mellom mann og kvinne blir ansett for å være naturlig, og aksepteres uten videre refleksjon. Mine funn viser samtidig muligheter for endring ved at tamilske barn får vokse opp i det nye sosiale systemet som er blitt etablert i området. Samtidig, gjennom et senter for unge landsbyjenter, får kvinner muligheter til å reflektere over blant annet arbeidsdelingen innen husholdet. De eldre kvinnene ser på arbeidsdelingen som naturlig, mens de unge jentene begynner å stille spørsmålstegn til daglige sosiale praksiser og den rådende sosiale orden. Min analyse av kjønnsrelasjoner viser at indiske kvinner anses for å ha makt over menn gjennom "farlige" kroppslige substanser. Uorden i den hierarkiske relasjonen, gjør at det eksisterer restriksjoner overfor kvinnene, som et forsøk på å "temme" de kvinnelige kreftene. Endring i ekteskapsstrukturene og innføring av medgift i Sør-India er sosiale praksiser som kan sies å være med på å kontrollere kvinners adferd, samt å sikre familien prestisje og mannlig kjønnsidentitet.