Abstract
Basert på feltarbeid i Indias største by, Mumbai, viser jeg med denne oppgaven hvordan livet i byen påvirker unge, utdannede kvinner og deres tanker omkring ekteskap og fremtid. Jeg har fokus på aktørene og hvordan disse utnytter det handlingsrommet som byens romlige og økonomiske organisering gir dem. Videre ser jeg på kontinuitet og endring og spenningen mellom strukturer og aktører. Mitt hovedfokus er hvordan ekteskap, økonomisk organisering og tanker om kaste og sosiale kategorier henger sammen. Jeg viser at idealene enten er arrangerte ekteskap eller kjærlighetsekteskap, men at det i praksis ikke er enkelt å trekke klare skillelinjer mellom disse to ekteskapsformene. Ekteskapet som institusjon er i endring og kan se ut til å gå fra å være en måte å skape allianser mellom familier og bygge slektskapsrelasjoner på, til å bli mer orientert mot romantisk kjærlighet mellom to individer. Samtidig er det enkelte idealer som stadig holdes i hevd, som kaste- og regional endogami. Mine funn viser at unge kvinner gjennom utdannelse og arbeidsliv får økt autonomi og nye roller i familien. Dette fører igjen til nye perspektiver på, og ønsker for, ekteskap.