Sammendrag
Det vide begrepet "kultur" er gjenstand for stadig økt oppmerksomhet, også innenfor akademia og internasjonal politikk. UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk ble til nettopp på grunn av det økte fokuset på kultur, og er det første rettslige internasjonale rammeverk om kultur. Gjennom den skal hvert land kunne bevare sine kulturuttrykk, samtidig som god gjensidig utveksling av uttrykkene mellom land skal sikres. Behovet for en slik konvensjon er oppstått av frykt for globaliseringen, som til tross for fordelen med at varer og kulturprodukter lettere sirkuleres mellom land, også kan være en trussel, da den kan lede til en homogenisering av kulturuttrykkene, og av leverandører av disse. Denne oppgaven undersøker i hvilken grad mangfoldskonvensjonen kan bidra til utviklingen av filmindustrien i Chile, en industri som har behov for videre vekst både grunnet en relativt liten produksjon, og problemer med eksport og lave publikumstall i hjemlandet. I oppgaven brukes både teorier om kulturindustriene, for å undersøke hvilke mangler som finnes i dagens produksjon og hvordan disse best kan løses, og teorier om etterlevelse av internasjonale avtaler, for å vurdere i hvilken grad konvensjonen vil bli tatt i bruk i den chilenske konteksten.