Sammendrag
Temaet for denne oppgaven er jakt- og jegerkultur i Norge. Jakt i Norge i dag har en økende interesse, mellom 12 000 og 15 000 jegere avlegger jegerprøven hvert år her i landet (Hansen,Wegge 1997: 13). Selv om ikke jakt er matauk for jegere på samme måte som når man hadde en jeger- og samlerkultur, ser man fortsatt betydningen med jakt gjennom jakt som fritidsaktivitet.
Det overordnede forskningsspørsmålet er hvordan kan jegeres forståelse av jakt inngå i deres identitetskonstruksjon og selvforståelse? Man vet lite om hvilken betydning jegeren selv gir jakten for sin egen del. Det kan være interessant å se nærmere på hvilken mening og fremstilling jegere gir av egen og andres jakt. Jaktens betydning kan ses på gjennom å belyse den enkeltes fremstilling av seg selv som jeger og jaktens betydning. Videre kan man i vår tid undersøke om jakt kan ses som et
aktivt valg av fritidsaktivitet og i sammenheng med øvrige fritidsaktiviteter. Hvem vil man assosieres med? Fritidsaktiviteter kan ses på som en måte å kommunisere hvem man er som individ
og hvilken livsstil man har, eventuelt hvilken livsstil man ønsker at andre skal oppfatte at man har. Dette sett i lys av fritidens økte betydning idet moderne samfunnet.
Som et teoretisk rammeverk for oppgaven er det brukt fritidssosiologi som utgangspunkt. Videre er teorien om seriøs fritid brukt for å forklare jakt som fritidsaktivitet hos mine informanter. Med
modernitetsteori prøver jeg også å se nærmere på hva det eventuelt er ved vår tid som gjør fritidsaktiviteter så viktig.
I oppgaven prøver jeg å få frem jegernes egen forståelse av egen og andres jaktform og jaktutøvelse. Dataene mine er hentet fra ni dybdeintervjuer med jegere både fra det sentrale Østlandsområdet og et mer ruralt område på Østlandet. Alle informantene er menn og mellom 20- og 60-årene.
Målet med oppgaven er å se hvordan norske menn bruker jakt som fritidsaktivitet som en sosial konstruksjon og hvordan den sosiale fortolkningen kommer frem i datamaterialet. Dette kommer frem i datamaterialet hvor jegerne snakker fritt om alle aspektene ved jakten også den sosiale betydningen de tillegger jakten både for seg selv og andre jegere.
Analysen tar for seg hvordan de fattet interesse for jakt i utgangspunktet og hvordan jakt som fritidsaktivitet har utviklet seg for dem. Videre er det informantens forhold til naturen og dyrene
som belyses gjennom deres forståelse av rollen jegeren har knyttet nettopp til naturen.
Oppgaven avsluttes med å diskutere noen av hovedfunnene som er særlig interessante i forhold til forskningsspørsmålet.