Abstract
Dette er en kvalitativ studie av unge menneskers erfaringer med å opptre som avholds i møte med drikkekultur. Studiens empiriske grunnlag er intervjuer med sju unge voksne som er medlemmer i den rusmiddelpolitiske ungdomsorganisasjonen Juvente. Juvente utgjør den felles konteksten for de jeg har intervjuet, og det er ut i fra denne bakgrunnen de møter drikkekultur. Denne konteksten har jeg blitt kjent med gjennom deltakelse på samlinger i organisasjonen. Informantene og Juventes medlemmer er erklærte avholdne gjennom et medlemsløfte, der de blant annet lover å avstå fra alkohol. De avstår også fra å bruke andre rusmidler, det vil si stoffene som er kategorisert som narkotika og arbeider også mot bruken av disse. En avgrensning i oppgaven er å kun fokusere på deres avhold fra alkohol.
Alle informantene er i 20-årene. Deres jevnaldrende er i den aldersgruppen som har det høyeste alkoholkonsumet, og det er få unge mennesker i denne aldersgruppen som velger å ikke drikke alkohol. Et utgangspunkt i oppgaven er at avhold fra alkohol utgjør et statistisk avvik.
Det teoretiske perspektivet i denne oppgaven består av generell sosiologisk avviksteori og Erving Goffmans teorier om mellommenneskelige ritualer, opptredener, presentasjoner og stigma. Oppgaven stiller seg i en retning innenfor alkoholforskning som undersøker alkoholens symbolske meningsdimensjon og betydninger.
Oppgaven analyserer hvordan deres avholdsopptreden blir møtt, og hvordan de møter drikkekultur. Gjennom informantenes fortellinger undersøker den også alkoholens meningsdimensjon og betydning, og normer tilknyttet drikkesituasjoner og alkoholbruk.
Et hovedfunn er at informantene er i en overgangsfase der de møter nye og flere former for alkoholkonsum. Dette gjør at deres avhold blir utfordret på nye måter, blant annet ved at de møter nye normative forventninger. Jeg finner at informantene får reaksjoner fra drikkende på deres avholdsopptreden, og at det å opptre som avholds kan bli omformet til et stigma. Et annet hovedfunn er at informantene både ønsker å synliggjøre og usynliggjøre avholdet. Bakgrunnen for ønsket om å usynliggjøre er de reaksjonene som de kan få fra drikkende, og det at avholdsopptredenen kan bli omformet til et stigma. De kan usynliggjøre avholdet gjennom å styre den sosiale informasjonen om seg selv. Bakgrunnen for ønsket om å synliggjøre avholdet er en følelse av positivt annerledeshet og troen på egne argumenter. Informantenes avholdsstandpunkt innebærer også en stolthet, og jeg finner at dette også kan beskytte mot stigma. Et siste hovedfunn er at informantene både avviser og omfavner alkoholens symbolske dimensjon og de betydninger alkoholen kan ha for drikkende. De avviser dette gjennom sine argumenter og sine holdninger, og omfavnelsen kommer til syne gjennom det å drikke alkoholfritt.