Sammendrag
Sammendrag
Denne studien handler om hvilken betydning sosial støtte har for arbeidstakeres opplevelse av stress og trivsel etter en organisasjonsendring. Hvordan kan sosial støtte redusere stress eller øke trivselen på arbeidsplassen? For å undersøke dette spørsmålet har jeg gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse av fengselsbetjenter ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt (heretter kalt Ila fengsel). Hvordan opplever fengselsbetjentene ved Ila fengsel, stress og trivsel etter organisasjonsendringen fra sikringsanstalt til forvaringsanstalt? Det er kjent at organisasjonsendringer i seg selv ofte oppleves som stressende (Landsbergis 2003; Østhus in press), men hvilke nye krav settes til fengselsbetjentene etter endringen, og hvilke konsekvenser får disse endringene sett i form av stress? Stresset som fengselsbetjentene beskriver settes opp i mot hvordan sosial støtte reduserer stress spesielt og øker trivsel generelt. En form for støtte som har vist seg i flere studier å ha stor betydning for å redusere stress og øke trivsel (Warr 1987; Brockner 1987; Harenstam 1989; Ducharme & Martin 2000; Hammerlin & Kristoffersen 2001; Ommedal & Wadseth 2001).
Flere forskningsrapporter beskriver imidlertid arbeidsplassen til fengselsbetjenter som en arena der det dyrkes en såkalt ”macho-kultur”. Det vil si at de ikke kan uttrykke at jobben er psykisk slitsom, eller si at de ikke klarer å utføre arbeidet slik det forventes (Schaufeli & Peeters 2000; Ommedal & Wadseth 2001). En utenlandsk rapport går så langt som å si at fengselsbetjenters arbeidskultur har et såkalt ”John Wayne-syndrom”, siden det forventes at fengselsbetjenten skal gjøre jobben selv uten hjelp fra kolleger (Schaufeli & Peeters 2000). Men er dette tilfelle ved norske fengsler anno 2007?
I denne studien kom det frem at organisasjonsendringen fra sikringsanstalt til forvaringsanstalt har ført til et betydelig stress. Endringene er at innsatte ikke skal flyttes ved konflikter på avdeling. Fengselsbetjentene skal også skrive miljørapporter og jobbe mer faglig, samt ha en enda tettere relasjon til innsatte enn tidligere. Disse endringene får imidlertid noen konsekvenser for fengselsbetjentenes opplevelse av stress og trivsel. De må stå lengre i konflikt med innsatte, noe som oppleves som svært belastende. Miljørapportene skaper en vanskelig press-situasjon, siden forvaringsinnsatte prøver å presse fengselsbetjentene til å skrive mer fordelaktige rapporter. En positiv konsekvens av å jobbe mer faglig og tettere relasjonelt med innsatte er at det gir et mer interessant innhold i jobben. Det må imidlertid sies at dette arbeidet også er beskrevet av fengselsbetjentene som meget krevende.
Denne studien viste også at sosial støtte kan redusere noen av disse stressbelastningene. I tillegg kan sosial støtte i seg selv skape mer trivsel og dermed redusere stress. Det ser ut som betydningen av affektiv sosial støtte i press-situasjoner med innsatte er svært viktig. Affektiv- og kameratslig støtte eller medarbeidersolidaritet er også viktig for å hanskes med de tette og faglige relasjonene fengselsbetjentene står i det daglige. En slik form for støtte utøver de spesielt overfor hverandre når en betjent har fått ekstra mye psykisk press fra en innsatt. De går da inn og tar over denne fengselsbetjentens arbeidsoppgaver med den krevende innsatte, slik at han/hun får en pause. Det må imidlertid sies at en slik avhjelping av arbeidsoppgaver med en spesiell innsatt ikke fritar betjenten for det press han/hun kan møte i utførelsen av generelle avdelingsoppgaver.
Den informative sosiale støtten betjentene utøver seg imellom, ser ut til å være stressreduserende ved at de hjelper hverandre med konkrete arbeidsoppgaver som reduserer arbeidspress. I tillegg kan diskusjonene og refleksjonene tydeliggjøre hvordan de skal forholde seg til en betydelig rollekonflikt. Denne samtenkningen bidrar også til en større grad av kontroll i jobbsituasjonen da relasjonen til innsatte blir mer håndterbar etter å ha diskutert hvordan de skal gå frem. Informantene beskriver også hvilken betryggende betydning det er å ha tilgang til faste ansatte som kan jobben hvis en kommer opp i krevende dilemmasituasjoner, eller hvis en krisesituasjon skulle oppstå. Det å omgås kolleger som betjentene kjenner, har også en betydning i at de har det litt mer ”all right” på jobben, noe som bedrer trivselen.
Det som har kommet frem i studien er konsistent med flere andre studier som omhandler sosial støtte, stress og trivsel i arbeidslivet (Harenstam & Theorell 1988; Fridhov & Hammerlin 1992; Hammerlin 1992; Harenstam 1989; Ducharme & Martin 2000; Hammerlin & Kristoffersen 2001; Schaufeli & Peeters 2001; Ommedal & Wadseth 2001; Hammerlin & Strand 2006).
Selv om at denne studien er gjennomført blant fengselsbetjenter ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, vil jeg understreke at funnene om sosial støtte kan være aktuelle for andre yrkesgrupper som jobber tett med eksempelvis pasienter, beboere og kunder.