Sammendrag
Det må være få som i dag som ikke har fått med seg hvordan kostholdets betydning for helsen gjøres til et spørsmål om individuelle valg. Både fra offentlig hold, fra private og fra media strømmer en ikke ubetydelig mengde informasjon om kostholdets effekt på den enkeltes helse. Budskapet er ofte stilet direkte til enkeltindividet, og sier implisitt, eller rett ut, at her har man ansvar for egen helse. Hvordan oppleves det å være mottager av det en kan være fristet til å kalle slike kostholds- og helseimperativer?
Jeg tar i oppgaven utgangspunkt i eget innsamlet materiale av kostholdsdagbøker, spørreskjemaer og intervjuer. Det er barnefamilier som er mine informanter, og analysen vil være sentrert rundt intervjuer med fem av disse familiene. I intervjuene har jeg forsøkt å få svar på hvordan informantene opplever sin mathverdag. Og hvordan dagens fokus på sunt kosthold for å fremme egen helse, påvirker måten informantene gjør sitt kosthold på. Mye av handlingene rundt mat og måltider er styrt av vaner, det vil i denne sammenhengen si handlinger som letter mange av hverdagens valg. Men hvis praksisen med å velge mat blir problematisk, ved at det hele tiden kreves at en skal vurdere, og ta stilling til kostholdsinformasjon, kan det føre til implikasjoner for hvordan hverdagen arter seg? Ved tematisk å analysere intervjuer, kostholdsdagbøker og spørreskjemaer beskriver jeg mine informanters forhold til det jeg har kalt kostholdsmarkedet, deres mat- og måltidsvaner og deres oppfattelse av kravene til kosthold og helse. I tillegg tar jeg opp den kjønnsdelte arbeidsfordelingen av oppgavene forbundet med mat og måltider i hjemmet.
Hva handler talen om ansvar for egen helse om? Med oppgavens sentrale sosiologiske perspektiv i tankene, er min antagelse at en slik tale handler om en form for disiplinering. Informantenes kosthold skal disiplineres slik at de ikke spiser på seg overvekt eller livsstilssykdommer. Som vi skal se internaliseres denne disiplinen og informantene gjør den til sin egen. Informantene opplever hver dag å bli bombardert med kostholdsinformasjon. Dette bombardementet, samt talen om eget ansvar for egen helse, som ligger implisitt i slik informasjon, påvirker informantene. Det som også påvirker dem er fordømmingen av de som ikke viser riktig mengde selvdisiplin ved å ikke ha det som oppfattes som den legitime kroppen. En slik fordømming kan man lese i offentlige publikasjoner, og intervjuene mine viser at også dette er noe informantene gjør til sitt eget.
Ikke bare mengden av kostholdsinformasjon, men også det som oppleves som svært skiftende kostholdsråd, er en kilde til uro i hverdagen for mine informanter. Rådene for hva det riktige kostholdet er, er skiftende, og gjør det vanskelig å velge. At det er kvinnene, i mitt materiale, som er ansvarlige for familiens kosthold gjør at en uro rundt familiens mathverdag treffer dem sterkest.