Abstract
Dette er en empirisk, kvalitativ studie som har fokus på hvilken innvirkning marginalisert status kan ha på muligheten til å påvirke politisk. For å belyse dette har oppgaven flere mål. Et av målene er å gi et tilstandsbilde av hvordan det oppleves å ha en marginalisert bakgrunn og skulle påvirke politisk på vegne av den marginaliserte gruppen man er (eller har vært) en del av. Oppgaven har også som mål å skulle drøfte forutsetningene og rammene for påvirkningen, samt kanalene det er mulig å benytte seg av for å påvirke. I tillegg vil oppgaven belyse hvilke konsekvenser påvirkningsarbeidet har for eget liv.
Studien er basert på dybdeintervjuer av ni representanter med en bakgrunn fra tre marginaliserte grupper: straffede, prostituerte og rusavhengige. Fokuset i oppgaven ligger ikke på å sammenlikne ulikheter mellom gruppene, men å presentere de ulike erfaringene og opplevelsene de ni representantene har i en helhetlig, empirisk analyse. De dominerende teoretiske begrepene som brukes for å belyse oppgaven er marginalisering, makt og anerkjennelse. Marginaliseringsbegrepet er et begrep som blir brukt gjennomgående ettersom målet med oppgaven er å belyse hvordan representanter fra disse tre gruppene opplever å jobbe mot sosial og politisk marginalisering gjennom egenorganisering, politisk engasjement og lobbyvirksomhet. Maktbegrepet er også gjennomgående viktig i oppgaven. Maktformene som brukes til å belyse problemstillingen er i hovedsak makt som er knyttet til kompetanse, status, og anerkjennelse. Michel Foucaults bruk av begreper ”usynlig makt” og Pierre Bourdieus bruk av begrepet ”symbolsk makt” er i den forbindelse sentrale i oppgaven. Anerkjennelse er nødvendig for å kunne påvirke og er derfor et viktig begrep i oppgaven. Begrepet benyttes her med utgangspunkt i Charles Taylor og Nancy Frasers bruk av begrepet, og det vil med utgangspunkt i Fraser diskuteres i forhold til begrepet omfordeling. Lobbyismebegrepet blir også brukt i oppgaven til å belyse hvordan representantene jobber med å påvirke holdninger og beslutninger i forhold til politikere, byråkrater, fagfolk og journalister. Analysen av empirien i oppgaven består av tre kapitler. Det første kapitlet tar for seg betydningen engasjementet har for representantene på det private planet, det andre fokuserer på forholdet representantene har til viktige premissleverandører på feltet de arbeider med å påvirke og det siste kapitlet fokusere på det konkrete arbeidet egenorganisering innebærer. I tillegg har oppgaven et kapittel som drøfter viktige funn i empirien opp mot teoriene som ble presentert i teorikapitlet. Avslutningsvis vil jeg presentere en konklusjon og komme med forslag til hva det kunne være interessant å forske mer på på feltet.