Abstract
Den forliggende undersøkelsen har som målsetning å belyse mannlighet hos en spesiell gruppe arbeiderklassemenn, håndverkerne, samt vise hvordan denne formen for mannlighet kommer til uttrykk gjennom mennenes praksis. En praksis som på sin side henger nøye sammen med ulike diskurser og normative oppfatninger mennene legitimerer den med.
Avhandlingen bygger på dybdeintervjuer med åtte håndverkere, og det er disse mennenes historier og fortellinger, om hva det vil si å være: arbeider, samlivspartner og mann, som danner grunnlaget for studien. De enkelte menns historier settes imidlertid inn i en større sammenheng gjennom å bli diskutert i lys av samtidig familie-, klasse- og kjønnsforskning.
I undersøkelsen argumenteres det for at kjønnsforskningen i for liten grad har vektlagt sosiale klasser i studiet av mannlighet, og at middelklassemenns livsverden implisitt har fungert som referanseramme for alle typer maskulinitet. Ved og åpent kommunisere klasseaspektet ved mannlighet hevder jeg vi lettere kan få øye på nyanser og ulike rammefaktorer i menns relasjonelle forhold generelt. For denne undersøkelsens vedkommende brukes klasseaspektet for å illuminere hvordan situasjonelle og kontekstuelle strukturer legger føringer på mennenes utøvelse av mannlighet.
Avhandlingen er delt i fem kapitler hvor første kapittel tar sikte på å sette den foreliggende undersøkelsen i relasjon til tidligere forskning samt diskuterer metodologiske og etiske aspekter ved studien, mens siste kapittel (kap.5) oppsummerer de viktigste funnene i undersøkelsen og forsøker peke på områder hvor forskningen i fremtiden kan rette fokus mot.
Fremstillingen av selve håndverkermannligheten er tredelt. Første del (kap.2) omhandler mennenes opplevelse av arbeidsrelasjonene de inngår i og ulike situasjonelle faktorer som knytter dem til denne sfæren av deres liv. Andre del (kap.3) viser mennene som fedre, samlivspartnere og familiemedlemmer. Dette kapitlet tar sikte på å gi innsikt i hvordan det oppleves å være mann i familien, gitt kontekstuelle betingelser og egne forventninger til mannlighet. Siste del av fremstillingen (kap.4) belyser tre ulike aspekter av mennenes liv: tidsnød, håndverkermuligheter og mannsalder og forsøker vise hvordan disse elementene innvirker på mennenes forståelse av normalmannlighet.