Sammendrag
Temaet for denne hovedoppgaven er forskjeller i utbytte av utdanning for menn og kvinner med høyere utdanning. I oppgaven undersøkes alle registrerte kandidater med hovedfag i nordisk, engelsk, fysikk eller matematikk som ble utdannet i perioden 1981-1995. De undersøkes med hensyn til hvilken sektor de arbeider innenfor, forskjeller i arbeidstid og inntekt i 1996. Fokus for oppgaven er om vi finner forskjeller mellom kvinner og menn med lik utdanning med hensyn til inntekt.
Datasettet som benyttes i oppgaven er satt sammen av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Utvalget som benyttes i denne oppgaven består av alle registrerte kandidater som avla hovedfagseksamen i nordisk, engelsk, fysikk og matematikk i perioden 1981-1995. Data om inntekt og arbeidslivsvariabler for kandidatene er fra inntektsåret 1996.
Hovedoppgaven analyserer hvilke forhold som har betydning for menn og kvinners sannsynlighet for å arbeide innenfor skolesektoren eller universitet- og høyskolesektoren. En ser spesielt på om sosial bakgrunn, alder, fag, erfaring og familieforpliktelser påvirker denne sannsynligheten. Deretter undersøkes om vi finner forskjeller med hensyn til deltidsarbeid. Oppgavens hovedproblemstilling er å undersøke hvilke inntektsforskjeller vi finner mellom kvinner og menn som har utdanning på høyeste nivå, og hvilke betydning alder, sosial bakgrunn, fag, erfaring, sektor og familieforpliktelser har for inntektsforskjeller.
Målsettingen for oppgaven er å undersøke om menn og kvinner som tar lik utdanning på høyeste nivå, likevel er forskjellig med hensyn til lokalisering i arbeidsmarkedet og hvilken inntekt etter endt utdanning. For å se om det er forskjeller mellom kvinne og mannsdominert fag tar en utgangspunkt i to kvinnedominerte språkfag, og to mannsdominerte realfag. Med utgangspunkt i Marianne Nordli Hansens klassemodell undersøkes betydningen av sosial bakgrunn. Når en ser på sannsynligheten for å arbeide innenfor ulike sektorer skiller en mellom offentlig og privat sektor, hvor offentlig sektor er delt inn i skolesektoren, universitet- og høyskolesektoren, og offentlig sektor ellers. Betydningen av familieforpliktelser er entydig knyttet til om man i den yrkesaktive perioden er forelder til små barn.
Det finnes flere tidligere studier av forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til hvilken sektor de arbeider innenfor, og flere studier som ser på inntektsforskjeller mellom menn og kvinner som har like lang utdanning. Det er sjeldnere å finne studier som ser på forskjeller mellom menn og kvinner som har samme type utdanning, og da særlig utdanning på høyeste nivå. Den store økningen i andelen kvinner som tar utdanning på høyere nivå gjør at dette blir et spennende forskningsfelt. Det en er opptatt av er om menn og kvinner, som har investert maksimalt i forhold til utdannelse, likevel kommer ulikt ut med hensyn til inntekt og lokalisering i arbeidsmarkedet.
Ved hjelp av logistisk regresjon analyseres kandidatenes sannsynlighet for å arbeide innenfor skolesektoren og universitet/høyskolesektoren, samme metode benyttes for å undersøke sannsynligheten for å arbeide deltid. Det en finner i analysene er at blant de kandidatene som ikke arbeider innenfor skolesektoren har menn større sannsynlighet for å finne arbeid innenfor universitet- og høyskolesektoren. Kvinner har større sannsynlighet enn menn for å arbeide innenfor skolesektoren, og forskjellen mellom kvinner og menn er størst for de nyutdannede.
Inntektsforskjeller mellom menn og kvinner analyseres ved hjelp av lineær regresjon. En finner ingen signifikante inntektsforskjellene mellom nyutdannede kvinner og menn med samme faglige bakgrunn. Erfaring har større effekt for menn enn for kvinner uavhengig av faglig bakgrunn. Ikke uventet er det menn i privat sektor som har høyest samlet inntekt, og ansvar for små barn har en positiv effekt på menns lønn og en negativ effekt på kvinners lønn.
Selv om kvinner og menn har lik utdanning på høyeste nivå, er det signifikante forskjeller med hensyn til hvor i arbeidsmarkedet de finner arbeid og hvilken samlet inntekt de får. Utdanning gir høyere avkastning for menn enn for kvinner.