Sammendrag
Sammendrag
Oppgaven er først og fremst en analyse av senioravdelingen i Oslo fengsel. Det er flere indikatorer på at det å jobbe som fengselsbetjent er et forholdsvis tøft yrke og mange betjenter slutter før pensjonsalder. Samtidig har Oslo fengsel hatt et bemanningsproblem, både når det gjelder arbeidskraft generelt og spesielt faglærte betjenter. Ved å opprette en egen avdeling for eldre betjenter (45+) håpet Oslo fengsel de ville løse begge problemene. Hvis de eldre betjente fikk være med å forme en avdeling de både klarte og ville jobbe på til oppnådd pensjonsalder fikk Oslo fengsel beholde faglært arbeidskraft. Rammene for avdelingen er forholdsvis lik en basisavdeling. Den store forskjellen ligger i at de innsatte er håndplukket og at avdelingen opererer med nulltoleranse. Det vil si at innsatte som enten ruser seg eller opptrer utagerende mister plassen sin. På den måten sørger man for at det er mindre stress og lavere konfliktnivå for de eldre betjentene på senioravdelingen enn på andre avdelinger.
Med utgangspunkt i dette fokuserer jeg på senioravdelingen som en helt konkret avdeling i Oslo fengsel som består av et fysisk lokale, betjenter og innsatte. Samtidig er den et seniorpolitisk tiltak, en del av kriminalomsorgen og Oslo fengsel. På bakgrunn av dette utarbeidet jeg følgende problemstilling; på hvilken måte er senioravdelingen et vellykket tiltak sett i lys av utfordringer seniorpolitiske tiltak generelt, kriminalomsorgen, Oslo fengsel, eldre betjenter og aktuelle innsatte står ovenfor? For å kunne svare på dette spørsmålet måtte jeg gå en lang vei og svare på flere delspørsmål først. I tillegg til første del hvor problemstillingen blir presentert og metoden drøftet består oppgaven av fire deler. Jeg vil nå kort skissere hva disse delene inneholder og veien frem til analysen av senioravdelingen.
I del to presenterer jeg først seniorpolitikk som begrep, hva det innebærer i praksis og hvorfor vi har det. Så drøfter jeg fordeler og ulemper ved å skille ut personalpolitikk rettet mot eldre arbeidstakere og om det finnes en oppskrift på god seniorpolitikk. I del tre diskuterer jeg problemstillinger knyttet til kriminalomsorgen og de enkelte anstaltene. Her trekker jeg spesielt frem progresjonssoning og forholdet mellom kontroll og rehabilitering. Disse problemstillingene gir klare utslag både i betjentenes og de innsattes roller som også blir presentert i denne delen. Del fire inneholder en presentasjon av senioravdelingen, betjentene som jobber der og de innsatte som soner der. Del fem utgjør selve analysen hvor alle trådene flettes sammen. Her blir senioravdelingen drøftet i lys av de ulike involverte aktørene, indikatorer på god seniorpolitikk og en allmenn forståelse av samspill.
På mange måter ønsker jeg å oppnå to typer kunnskap om senioravdelingen. Først og fremst vil jeg tilegne meg den hverdagsforståelsen de ulike aktørene har av senioravdelingen. Det er de som er årsaken til og intensjonen bak opprettelsen av avdelingen. Det hjelper lite at forskeren konkluderer med at avdelingen fungerer hvis ikke dem den skal bistå synes den er til hjelp. Samtidig er det viktig at man som forsker stiller kritiske spørsmål og bryter med denne hverdagsforståelsen slik at man kan trekke funnene opp på et høyere nivå. Fisken vet ikke selv at den trenger vann for å svømme.
På bakgrunn av problemstillingene og den typen kunnskap jeg ønsker å oppnå har jeg valgt en kvalitativ metodisk forankring. Det er hovedsakelig to årsaker til dette. For det første egner en kvalitativ tilnærming seg beste til å studere et fenomen i dybden. For det andre gir den rom for et mer fleksibelt forskningsopplegg en det en kvantitativ tilnærming ville gjort, noe som har vært av stor betydning for meg. Når det gjelder de konkrete metodene jeg har benyttet meg av er det først og fremst dokumenter, observasjon og intervjuer.