Abstract
Dette er en empirisk oppgave som handler om fattigdom i Norge. Jeg tar utgangspunkt i
datamaterialet fra undersøkelsen ”Arbeid, livsstil og helse” og undersøker ved hjelp av
statistiske analyser om det finnes grupper som kan defineres som fattige. Deretter undersøker
jeg om fattigdom er et klassefenomen, og om det er noen sammenheng mellom fattigdom og
marginalisering.
Innledningsvis stiller jeg spørsmål om det er fruktbart å snakke om fattigdom i en rik
velferdsstat som Norge, om hvordan man i så tilfelle best skal definere fattigdom? Det
verserer en hel del ulike fattigdomsdefinisjoner og det er mange måter å forske på fattigdom
på. Gjennom begrepsavklaring og gjennomgang av de viktigste diskursene i
fattigdomsforskningen, kommer jeg fram til ulike operasjonaliseringer jeg kan bruke på det
foreliggende datasettet. Gjennom statistiske analyser kartlegger jeg materialet og finner fram
til grupper av fattige etter fattigdomsmålene inntektsfattigdom, sosialhjelpsmottak,
betalingsproblemer og relativ deprivasjon. Jeg finner imidlertid at andelene som
karakteriseres som fattige blir av forskjellig størrelse etter hvilken definisjon jeg bruker, og at
andelene av de fattige bare delvis overlapper hverandre. Det betyr at de ulike målene til en
viss grad fanger ulike grupper av befolkningen, og at det ikke nødvendigvis er slik at de med
lavest inntekt, er de samme som mottar sosialhjelp, har betalingsproblemer eller er relativt
depriverte.
Deretter stiller jeg spørsmål om fattigdommen i dagens Norge er et klassefenomen. Er det slik
at fattigdom går i arv mellom generasjoner, og at det er noe man kan kalle en underklasse i
Norge i dag? Ut fra informasjon om respondentenes foreldre undersøker jeg deres
klassebakgrunn, operasjonalisert som foreldrenes utdanning, hovedbeskjeftigelse og
sosialgruppe, mot tre av fattigdomsmålene. Jeg finner da at enkelte bakgrunnsfaktorer har noe
å si for hvorvidt våre respondenter er fattige eller ikke. Men utslagene er imidlertid svært
beskjedne, og noen av faktorene har ingen direkte påvirkning på fattigdom i det hele tatt. Jeg
kommer frem til at klasse bare i liten grad påvirker respondentenes inntekt, sosialhjelpsmottak
og relative deprivasjon, og at andre faktorer påvirker fattigdom i langt større grad.
Konklusjonen blir altså at klasse har lite å si for fattigdom, og at man heller ikke kan prate om
en underklasse i Norge i dag.
4
Jeg spør så om de fattige skiller seg ut fra normalbefolkningen når det gjelder levekår og
sosialt liv. Er de marginalisert eller deltar de på lik linje med andre mennesker på ulike
arenaer i samfunnet? Jeg velger å undersøke marginalisering i forhold til arbeidsmarkedet,
sosial omgangskrets og helse. Jeg finner da ut at arbeids- og helsemarginalisering i sterk grad
henger sammen med fattigdom, mens jeg ikke finner samme tendens for sosial
marginalisering. Det ser altså ut til at fattige i større grad enn andre har dårlig tilknytning til
arbeidsmarkedet og at de har dårligere helse enn andre, men det ser ikke ut til at de er mer
sosialt marginaliserte. Også her ser man imidlertid forskjellige utslag etter hvilke
fattigdomsdefinisjoner man bruker. Dette forsterker inntrykket av at det er forskjellige andeler
og grupper som fanges opp av de ulike fattigdomsdefinisjonene, og at fattige i Norge er en
liten, heterogen gruppe, uten så veldig mange felles kjennetegn.