Hvordan virker sosial kapital inn på skoletilpasning? : en kvalitativ studie blant ungdom med vietnamesisk bakgrunn

Abstract

Sammendrag Rammen for denne oppgaven er å finne fram til hva som kan utgjøre sosial kapital for ungdom med vietnamesisk bakgrunn, og hvordan dette virker inn på deres skoletilpasning. Dette belyses gjennom ti kvalitative intervjuer med ungdom med vietnamesisk bakgrunn, som befinner seg under videregående opplæring eller under høyere utdanning. Sosial kapital kan sies å være et analytisk paraplybegrep som retter oppmerksomhet mot en rekke fenomener som er forankret i folks sosiale relasjoner. Begrepet er mye brukt, men det er likevel nokså vagt, og det er derfor vanskelig å vite hva begrepet egentlig innebærer. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i Colemans forståelse av sosial kapital, samt et analytisk rammeverk utarbeidet av Mc Neal. Det analytiske rammeverket er tilpasset det empiriske materialet. I denne oppgaven innebærer skoletilpasning en vektlegging av innsats, skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Gjennom begrepet sosial kapital fokuserer jeg på hvordan ulike aspekter forankret i ungdommenes sosiale relasjoner kan utgjøre en form for kapital for deres skoletilpasning. Jeg har i hovedsak fokusert på betydningen av ungdommenes forhold til foreldrene, og hvilken innvirkning dette har på skoletilpasning. Dette innebærer at jeg tar for meg betydningen av måten relasjonen mellom foreldre og barn er organisert, betydningen av de ressurser som er forankret i denne relasjonen, og betydingen av normer om forpliktelse og gjensidighet som er forankret i relasjonen. Disse tre dimensjonene er det som utgjør sosial kapital i denne oppgaven. Tidligere forskning viser at tradisjonelle forklaringsfaktorer som klassebakgrunn og kulturell kapital ikke kan bidra til å forklare like mye av karaktervariasjonen blant ungdom med vietnamesisk bakgrunn som blant ungdom med norsk bakgrunn (Helland 1997). Det må derfor være noe i tillegg til slike forklaringsfaktorer som kan være med på å forklare den interne variasjonen i prestasjoner blant ungdom med vietnamesisk bakgrunn. Sosial kapital framsettes som en mulig forklaringsmodell (Lauglo 2000). Tidligere forskning på utdanningsfeltet sier svært lite om hvilke utdanningsvalg ungdom med vietnamesisk bakgrunn gjør. Det fortelles at ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn oftere enn andre velger realfag og teknologi (Opheim og Støren 2001). Til tross for at det finnes lite spesifikk informasjon om utdanningsvalg blant ungdom med vietnamesisk bakgrunn, er det allmenn kjent at ungdommene i stor grad søker seg til de medisinsk orienterte profesjonsstudiene, som farmasi, medisin og odontologi. Gjennom intervjuene har iv jeg forsøkt å få en forståelse for bakgrunnen for ungdommenes valg, og derigjennom hvorfor orienteringen mot slike utdanningsretninger er såpass sterk. Datamaterialet viser at måten foreldrene oppdrar barna på er av betydning for ungdommenes skoleprestasjoner. Det er derfor tydelig at den sosiale organiseringen av denne relasjonen utgjør en form for kapital for ungdommene jeg har snakket med, der enkelte måter å oppdra barna på kan sies å være mer fordelaktig enn andre med tanke på ungdommenes skoleprestasjoner. Foreldrenes oppdragelse kan sies å være en ulikhetsskapende mekanisme, som kan bidra til å forklare ungdommenes ulike måter å tilpasse seg skolen. For at foreldrenes sosiale kontroll og deres høye utdanningsambisjoner skal ha en positiv innvirkning på ungdommenes skoletilpasning, må det kombineres med åpenhet og nærhet i relasjonen mellom foreldre og barn. Det kan se ut til at forskjellene i måten å oppdra barna på kan knyttes til foreldrenes klassebakgrunn i Vietnam. Dette viser betydningen av å ikke utelukkende fokusere på foreldrenes nåværende klassebakgrunn når man skal se på hvorvidt klassebakgrunn er av betydning for forskjeller i skoleprestasjoner blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Foreldrenes bidrag til barnas skolearbeid utgjør ikke en betydelig ressurs for de ungdommene jeg har snakket med, og kan ikke bidra til å forklare prestasjonsforskjeller blant ungdommene. Samarbeidet med skolen kan derimot sies å være av betydning for ungdommenes skoletilpasning. Foreldrenes utdanningsorientering og deres forsøk på å overføre denne kan ses som en ressurs forankret i relasjonen mellom foreldre og barn, fordi den påvirker foreldrenes håndtering av barnas karriere. For ungdom som presterer godt, ser det ut til at foreldrenes høye forventninger gir dem mer driv. Konsekvensene for ungdom som ikke presterer så godt som foreldrene måtte ønske, er derimot av en mer negativ art. Vi ser her at et sosial kapital aspekt – ressurser forankret i sosiale relasjoner – har ulike konsekvenser for ungdommene avhengig av deres prestasjoner. Det er også slik at foreldrenes utdanningsorientering bidrar til å forsterke konsekvensene av foreldrenes ulike måter å oppdra barna på. Et element i forholdet mellom foreldre og barn, som jeg har valgt å kalle ”takknemlighetskultur” kan sies å være et kulturelt betinget fenomen. Ungdommenes utdanning symboliserer deres takknemlighet overfor foreldrene. Dette virker inn på ungdommenes utdanningsvalg, og kan bidra til å forklare hvorfor orienteringen mot realfaglige studieretninger og medisinsk orienterte utdanningsretninger er såpass sterk.