Abstract
Sammendrag
Rammen for denne oppgaven er å finne fram til hva som kan utgjøre sosial kapital for
ungdom med vietnamesisk bakgrunn, og hvordan dette virker inn på deres skoletilpasning.
Dette belyses gjennom ti kvalitative intervjuer med ungdom med vietnamesisk bakgrunn, som
befinner seg under videregående opplæring eller under høyere utdanning.
Sosial kapital kan sies å være et analytisk paraplybegrep som retter oppmerksomhet
mot en rekke fenomener som er forankret i folks sosiale relasjoner. Begrepet er mye brukt,
men det er likevel nokså vagt, og det er derfor vanskelig å vite hva begrepet egentlig
innebærer. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i Colemans forståelse av sosial kapital,
samt et analytisk rammeverk utarbeidet av Mc Neal. Det analytiske rammeverket er tilpasset
det empiriske materialet.
I denne oppgaven innebærer skoletilpasning en vektlegging av innsats,
skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Gjennom begrepet sosial kapital fokuserer jeg på
hvordan ulike aspekter forankret i ungdommenes sosiale relasjoner kan utgjøre en form for
kapital for deres skoletilpasning. Jeg har i hovedsak fokusert på betydningen av
ungdommenes forhold til foreldrene, og hvilken innvirkning dette har på skoletilpasning.
Dette innebærer at jeg tar for meg betydningen av måten relasjonen mellom foreldre og barn
er organisert, betydningen av de ressurser som er forankret i denne relasjonen, og betydingen
av normer om forpliktelse og gjensidighet som er forankret i relasjonen. Disse tre
dimensjonene er det som utgjør sosial kapital i denne oppgaven.
Tidligere forskning viser at tradisjonelle forklaringsfaktorer som klassebakgrunn og
kulturell kapital ikke kan bidra til å forklare like mye av karaktervariasjonen blant ungdom
med vietnamesisk bakgrunn som blant ungdom med norsk bakgrunn (Helland 1997). Det må
derfor være noe i tillegg til slike forklaringsfaktorer som kan være med på å forklare den
interne variasjonen i prestasjoner blant ungdom med vietnamesisk bakgrunn. Sosial kapital
framsettes som en mulig forklaringsmodell (Lauglo 2000).
Tidligere forskning på utdanningsfeltet sier svært lite om hvilke utdanningsvalg
ungdom med vietnamesisk bakgrunn gjør. Det fortelles at ungdom med minoritetsspråklig
bakgrunn oftere enn andre velger realfag og teknologi (Opheim og Støren 2001). Til tross for
at det finnes lite spesifikk informasjon om utdanningsvalg blant ungdom med vietnamesisk
bakgrunn, er det allmenn kjent at ungdommene i stor grad søker seg til de medisinsk
orienterte profesjonsstudiene, som farmasi, medisin og odontologi. Gjennom intervjuene har
iv
jeg forsøkt å få en forståelse for bakgrunnen for ungdommenes valg, og derigjennom hvorfor
orienteringen mot slike utdanningsretninger er såpass sterk.
Datamaterialet viser at måten foreldrene oppdrar barna på er av betydning for
ungdommenes skoleprestasjoner. Det er derfor tydelig at den sosiale organiseringen av denne
relasjonen utgjør en form for kapital for ungdommene jeg har snakket med, der enkelte måter
å oppdra barna på kan sies å være mer fordelaktig enn andre med tanke på ungdommenes
skoleprestasjoner. Foreldrenes oppdragelse kan sies å være en ulikhetsskapende mekanisme,
som kan bidra til å forklare ungdommenes ulike måter å tilpasse seg skolen.
For at foreldrenes sosiale kontroll og deres høye utdanningsambisjoner skal ha en
positiv innvirkning på ungdommenes skoletilpasning, må det kombineres med åpenhet og
nærhet i relasjonen mellom foreldre og barn.
Det kan se ut til at forskjellene i måten å oppdra barna på kan knyttes til foreldrenes
klassebakgrunn i Vietnam. Dette viser betydningen av å ikke utelukkende fokusere på
foreldrenes nåværende klassebakgrunn når man skal se på hvorvidt klassebakgrunn er av
betydning for forskjeller i skoleprestasjoner blant ungdom med minoritetsbakgrunn.
Foreldrenes bidrag til barnas skolearbeid utgjør ikke en betydelig ressurs for de
ungdommene jeg har snakket med, og kan ikke bidra til å forklare prestasjonsforskjeller blant
ungdommene. Samarbeidet med skolen kan derimot sies å være av betydning for
ungdommenes skoletilpasning.
Foreldrenes utdanningsorientering og deres forsøk på å overføre denne kan ses som en
ressurs forankret i relasjonen mellom foreldre og barn, fordi den påvirker foreldrenes
håndtering av barnas karriere. For ungdom som presterer godt, ser det ut til at foreldrenes
høye forventninger gir dem mer driv. Konsekvensene for ungdom som ikke presterer så godt
som foreldrene måtte ønske, er derimot av en mer negativ art. Vi ser her at et sosial kapital
aspekt – ressurser forankret i sosiale relasjoner – har ulike konsekvenser for ungdommene
avhengig av deres prestasjoner. Det er også slik at foreldrenes utdanningsorientering bidrar til
å forsterke konsekvensene av foreldrenes ulike måter å oppdra barna på.
Et element i forholdet mellom foreldre og barn, som jeg har valgt å kalle
”takknemlighetskultur” kan sies å være et kulturelt betinget fenomen. Ungdommenes
utdanning symboliserer deres takknemlighet overfor foreldrene. Dette virker inn på
ungdommenes utdanningsvalg, og kan bidra til å forklare hvorfor orienteringen mot
realfaglige studieretninger og medisinsk orienterte utdanningsretninger er såpass sterk.