Abstract
Oppgavens hovedspørsmål er hva som kjennetegner jobben som sosialleder, med vekt på likheter og forskjeller. Jeg har fem delspørsmål der jeg ser på kjennetegn ved jobben ut fra fagets historie og formelle rammer, organisering, tidsbruk og tidsstyring, makt og verdier om brukerne.
Dette er en kvalitativ undersøkelse. Datamaterialet er primært samlet inn gjennom intervju med fem sosialledere i små kommuner og fem i store. Som supplement til intervjuene har jeg brukt ulike dokumenter fra de ti kommunene, som arbeidskontrakter, delegasjonsreglement etc.
Symbolsk interaksjonisme, slik det blir fremstilt av Charon og Levin/Trost, er det teoretiske perspektivet som gjennomsyrer oppgaven. I tillegg bruker jeg teori mer knyttet direkte opp mot de fire hovedkapitlene. I kapittelet om organisering bruker jeg først og fremst Mintzbergs konfigurasjonsteori, en artikkel av Øgård om NPM og en undersøkelse om ledelse i flat struktur-kommuner, gjennomført av (NIBR). Tidsbruk/styring belyses gjennom en artikkel av Lotsberg og Mintzbergs spørsmål omkring ledelsesteorier: folklore eller fakta? I maktkapittelet er det Engelstad som er sentral, og i kapittelet verdier om brukerne tar jeg utgangspunkt i Aadland og Lingås som begge skriver om etikk- og verdispørsmål i helse- og sosialtjenesten.
Sosiallederne jobber innenfor en lang historisk tradisjon der målet har vært, og er bekjempelse og lindring av fattigdom. Det er mange likhetstrekk mellom fattigforsorgen og dagens sosialtjeneste. Sosialt arbeid har beveget seg ut fra to hovedlinjer, den ene preget av humanisme med hovedvekt på individuelle forklaringer på fattigdom, den andre politiserende der fattigdom forklares ut fra strukturelle faktorer. Disse to linjene eksisterer fortsatt, og har innvirkning på hvilke tiltak som velges i forhold til den enkelte bruker.
Et mylder av lover og bestemmelser danner et rammeverk for jobben og regulerer atferden til sosiallederen. Sosialleders hovedoppgave er å sørge for at sosialtjenestelovens bestemmelser oppfylles. For å få til dette har han/hun fått utstrakte delegasjonsfullmakter.
Kommunens og sosialtjenestens organisering gir jobben kjennetegn, og det er en del forskjeller mellom de som jobber i flat struktur versus etatskommuner. Ledere i flat struktur-kommuner, i motsetning til de i etatskommunene, sliter med å koordinere sin tjeneste med andre beslektede tjenester. Lederne i flat struktur-kommunene trekkes mer inn i driften av hele kommunen og må ta større ansvar for kommunen som helhet. Sosiallederne i små tjenester har en hverdag mye mer preget av nærhet til brukerne og de ansatte. Der brukerproblematikk er abstrakt og overordnet for sosiallederen i de store, er den konkret og nær for de i små tjenester.
Sosialledere i små tjenester bruker vesentlig mer tid på sosialfaglige oppgaver versus de i store. Det er et kjennetegn at de fleste sosiallederne ønsker å bruke tiden sin annerledes, men opplever at det er vanskelig å gjøre noe med dette. Handlingsrommet oppleves som lite. De ville primært brukt mer tid på sosialfag. Gode eller dårlige støttefunksjoner kan vær avgjørende for hva de kan bruke tiden til. Overtid er vanlig. Kravet fra medarbeiderne om at sosiallederen alltid skal være tilgjengelig er styrende og skaper uforutsigbarhet. Dette er frustrerende og meningsfylt på samme tid.
Sosiallederen har stor posisjonsmakt innenfor det sosialfaglige området, nærmest
100 %. Det er bare sosiallederne i de store tjenestene som har videredelegert sine fullmakter til medarbeiderne. Flertallet av sosiallederne mener de har stor personlig makt oppover innenfor det sosialfaglige, mens beslutninger sosialleder tar ofte møter motstand både hos mellomledere og saksbehandlere. Sosiallederne er aktive i å utarbeide årsbudsjettene og flertallet er fornøyd med de økonomiske rammene. De har stor innflytelse innenfor budsjettet. På personalområdet er jobben kjennetegnet av flere begrensninger både i posisjonsmakt og personlig makt, blant annet på grunn av et detaljert regel- og avtaleverk.
Brukerperspektivet anvender jeg som en samlebetegnelse for verdier om brukerne. Betegnelsen inneholder fire hovedelementer: 1) brukeren som aktør i eget liv, 2) brukermedvirkning, 3) utforming av tjenestetilbudet i tråd med brukerens ønsker/behov og 4) holdninger til brukerne. Brukeren som aktør i eget liv er ikke formulert av sosiallederne som et viktig mål for arbeidet i sosialtjenesten. Forvaltning av sosialtjenesteloven fokuseres framfor endringsarbeid. Flertallet er frustrert over dette og ønsker det motsatte. Sosiallederne er ikke opptatt av å gi brukerne medbestemmelse eller beslutningsmyndighet. Lite systematisk og empirisk basert kunnskap om brukerne er et kjennetegn ved sosiallederjobben i denne undersøkelsen, samtidig som sosiallederne er aktive som sosialpolitiske talsmenn/kvinner for brukergruppa. Det er to forskjellige forklaringer på fattigdom, individuelle og strukturelle. Disse ulike forklaringene er uttrykk for holdninger og vil prege jobben til sosiallederen på ulik måte. Likebehandling av brukerne er ikke en verdi som sosiallederne legger vekt på, mens derimot individuell behandling blir fremhevet.