Sammendrag
Fenylketonuri (PKU) er en alvorlig stoffskiftesykdom som behandles gjennom lavproteindiett. Alle i Vesten blir testet for PKU gjennom nyfødtscreening. Det er en svært sjelden diagnose, men er likevel noe som angår alle, fordi alle testes for den. Dersom den forblir ubehandlet, fører den til psykisk utviklingshemming. Tidlig behandlede personer med PKU viser normal utvikling. Det foreligger svært lite sosial forskning på diagnosen i verden. Formålet for oppgaven er å skape større forståelse for hvordan det er å leve med PKU.
Masteroppgaven bygger på intervjuer med 11 personer med PKU i alderen 20 til 30 år. Selv om livslang diett anbefales, er det uvisst hva voksne med PKU risikerer ved å spise proteiner. Tre av informantene hadde sluttet med diett i voksen alder. Oppgaven tar et risikoperspektiv, hvor informantene gir uttrykk for hva de selv føler at de risikerer og hvordan de forholder seg til dette.
Det redegjøres for kulturelle kostholdsstandarder i Norge, for å illustrere diettavviket til personer med PKU. Videre tas tråden opp etter Simmels måltidssosiologi. Han hevdet at alle tallerkner rundt bordet måtte være like for at alle skulle være inkludert i den sosiale helheten. Oppgaven fokuserer også mye på Goffmans sosialmedisinske situasjonssosiologi, og ser på stigma og inntrykkskontroll i hverdagssituasjoner.