Sammendrag
”Jenter best – i det meste” hevdes det i VG. Har vi egentlig ”En skole for både jenter og gutter?” spørres det etter i Aftenposten. Eller er det slik at skolen har gjennomgått en form for ”Feminisering eller modernisering?” undres det i Dagbladet.
I denne masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan jenter og gutters skoleprestasjoner presenteres i media. Min antagelse er at pressens fremstilling har betydning for befolkningens oppfattelse av hvordan jenter og gutter gjør det på skolen, samt deres forståelse av kjønn. Massemedias framstilling får konsekvenser langt utover det enkelte budskapet, for hvordan vi kommuniserer forteller noe om vår forståelse. Gjennom en kritisk diskursanalyse med analyseverktøy fra Norman Fairclough vil jeg undersøker hvordan jenter og gutters skoleprestasjoner framstilles i VG, Aftenposten og Dagbladet i tidsrommet 1983 til 2007. Ved å undersøke representasjonen over tid kan endringsprosesser spores og de underliggende kjønnsforståelsene som ligger til grunn for debattene kartlegges og synliggjøres. Datamaterialet består av 217 artikler. Gjennom en kvantitativ systematisering ble tendensene i materialet utpekt, og det ledet vei for diskursanalysen hvor åtte kjønnsspesifikke diskurser ble identifisert innenfor to overordnede hoveddiskurser.
Pierre Bourdieus begrep om felt og Ernesto Laclaus og Chantal Mouffes begrep om nodalpunkt, som kan ses som sentrale tegn, knutepunkter, ble trukket inn i oppgaven for å styrke analysen. Artiklene ble systematisert etter vinnere og tapere i skolen som knyttet seg til nodalpunktet skoleprestasjoner. Sosiologisk teori og annen teori ble benyttet til å kontekstualisere materialet og for å prøve å forklare tendensene og funnene.
Skoleprestasjoner som tema i massemedia har fra 1983 til 2007 økt betydelig i omfang. På 1980-tallet forsøkte mange forskere å vise hvor usynlige jentene ble i skolen. Media fulgte opp og ga bilde av tapende jenter i skolesammenheng. Det var ikke nødvendigvis det at de gjorde det faglig dårlig som ble poengtert, for tvert i mot gjorde jentene det godt, men det var deres skolehverdag som ble beskrevet som undertrykt av guttenes dominans. På 1990-tallet videreføres fortellingen om de tapende jentene i mediedekningen, men på midten av 90-tallet ble jentenes posisjon utfordret av guttene. Guttenes sørgelige skoleprestasjoner ble dominerende medievinkling på 2000-tallet, blant annet gjennom en rekke offentliggjøringer av karakterer og resultater. På samme tid ble jentene, som tidligere hadde blitt fremstilt som tapere, fremstilt som vinnere.
Jeg konkluderer blant annet med at debattene er noe ideologisk og politisk preget, og at framstillingene vier kjønn mer plass enn andre faktorer som kan ha større innvirkning på jenter og gutters skoleprestasjoner. Medias fremstilling oppgir dessuten et svært smalt repertoar for jenter å være jenter på og et tilsvarende smalt repertoar for gutter, noe som begrenser enkeltelevens individuelle handlingsrom og fremmer stereotypiske forventninger og holdinger til elever, og ikke minst til kjønn.