Klassereiser : En kvalitativ studie av sosial mobilitet blant nordmenn med norsk og palistansk bakgrunn

Abstract

Denne oppgaven tar for seg oppadgående sosial mobilitet blant unge voksne med etnisk norsk og pakistansk bakgrunn. Gjennom kvalitative intervjuer med informanter som har oppnådd sosial mobilitet gjennom utdanningssystemet belyses noen av de viktigste faktorene og mekanismene som kan tenkes å ha øvd innflytelse under de valgprosessene som har bidratt til å generere sosial mobilitet.

Til tross for et åpent utdanningssystem, og målsetninger om like muligheter fra politisk hold eksisterer det i dag sosialt reproduserende strukturer som bidrar til å opprettholde ulikhetsmønstre. Mye sosiologisk teori omhandler nettopp hva som Skaper sosial reproduksjon. Hvilke faktorer som genererer sosial mobilitet har i mindre grad vært gjenstand for forskning. Temaet har imidlertid blitt viet mye oppmerksomhet den senere tid både nasjonalt og internasjonalt i forbindelse med forskning som viser at en del etniske minoriteter synes å oppnå en høyere grad av oppadgående sosial mobilitet enn deres sosiale bakgrunn skulle tilsi.

Mens sosial reproduksjon med henblikk på yrkes- og klassemessige posisjoner stort sett utgjør det generelle mønsteret, later det til at en del minoritetsungdom bryter med de sosialt reproduserende strukturene og tar utdannelse som leder til yrker som i stor grad overgår foreldrenes sosiale posisjon. En stor andel unge med innvandrerbakgrunn viser seg å ha spesielt positive holdninger til skolen og høye utdanningsmessige aspirasjoner. Sosial kapital har blitt fremsatt som en mulig forklaringsmodell på at hvorfor en del minoritetsungdom bryter med reproduserende strukturer (Lauglo 2000).

Når det gjelder majoritetselever med tilsvarende grad av oppadgående sosial mobilitet er det teoretiske rammeverket noe mer begrenset. I denne oppgaven fremlegges et sammenlignende perspektiv på personer med etnisk norsk bakgrunn og personer født i Norge av pakistanske foreldre som har det til felles at de har gått inn i høystatusyrker på tross av oppvekst i arbeiderklassehjem. Hensikten er å belyse likheter og ulikheter i påvirkningsfaktorer som ser ut til å generere sosial mobilitet.

I oppgaven argumenteres det for at det til tross for en del likheter utvalgene i mellom også eksisterer en del viktige forskjeller som gjør at de to utvalgene skiller seg fra hverandre i relativt sterk grad på flere områder. Press og høye forventninger var blant annet gjennomgående mer tilstede enn det som var tilfelle for informantene med etnisk norsk bakgrunn. Så var også innslag av autoritet, føringer på sosial deltakelse, samt oppfølging gjennom et tett miljø.

Videre jobber flere av informantene med pakistansk bakgrunn hardt under presset av å være annerledes. Frykt for fremtidig diskriminering og trygghetssøken gjennom prestisjefylte utdannelse med gode jobbutsikter synes å være tilbakevendende temaer her. Hardt arbeid fra et tidlig stadium og høye målsetninger samt sterkt fastlagte karriereplaner fra ung alder kjennetegner de fleste. Foreldrenes fremstår som svært viktige i forhold til utøvelse av press, både i prestasjonshenseende og innvirkning på konkrete utdanningsvalg.

Til sammenligning fremstår informantene med etnisk norsk bakgrunn som mer søkende i forhold til sine endelige valg av utdannelser. Valgene later til å skulle sammenfalle med en del andre typer kriterier enn det som synes så være tilfelle for informantene med pakistansk bakgrunn. Videre er valgene til disse informantene i større grad preget av tilfeldigheter og prøving og feiling underveis. Påvirkningsfaktorer som fremstår som betydningsfulle i forhold til disse informantenes aspirasjoner og veivalg skiller seg også en del fra informantene med pakistansk bakgrunn. Mens familie, pliktfølelse og pressituasjoner er blant de momentene som er gjennomgående for dem med pakistansk bakgrunn er venner, nettverk og deltakelse i foreninger blant de påvirkningsfaktorene som gjenfinnes hos informantene med etnisk norsk bakgrunn.