Sammendrag
Fra politisk hold blir det sagt at NRK skal ”styrke vår nasjonale identitet”. Denne oppgaven har blant annet som mål å se nærmere på gyldigheten av slike utsagn, og vurderer i hvilket
omfang enkelte typiske NRK-programmer i særlig grad kan styrke vår tradisjonelle og stereotyp norske identitet. Studieobjektet er på et overordnet nivå NRK og NRKs programtilbud, og problemstillingene er:
1) I følge politiske utsagn kan NRKs programtilbud styrke vår nasjonale identitet. Hvorfor er det i så
fall slik? 2) I hvilket omfang representerer NRKs programtilbud stereotyp norsk identitet?
For å besvare disse problemstillingene brukes teorier og tidligere forskning vedrørende allmennkringkasting (Public Service), fiksjon/film, idrett, nasjon, nasjonal identitet, nasjonalisme, symboler, fortellinger og ritualer. I tillegg benyttes to kvantitative
programfordelingsanalyser jeg har utført av NRKs programtilbud, og disse suppleres så med kvantitative undersøkelser foretatt av NRK og Sveriges Television (SVT).
Som problemstillingen, er analysedelen også todelt. Når det gjelder spørsmålet – I følge politiske utsagn kan NRKs programtilbud styrke vår nasjonale identitet. Hvorfor er det i så fall slik – tas det utgangspunkt i politiske utsagn, og det drøftes så, med hjelpemidler fra sosiologisk teori, om og hvorfor det kan det. For å kunne nærme meg et svar på dette spørsmålet har det vært nødvendig å avgrense den overordnede problemstilling fra ”NRKs programtilbud” til å gjelde programtypene ”dramaserier” og ”langrennsendinger”. Disse casene representerer NRKs programtilbud gjennomgående i hele teksten. Fokus for drøftingen blir hvorfor henholdsvis dramaserier og langrennsendingene kan være viktige i en slik sammenheng. Drøftingen avdekker, blant annet, at dramaseriene og langrennsendingene former vår nasjonale identitet på ulikt vis og med forskjellig resultat.
Det bør understrekes at med ”NRKs programtilbud” menes gjennomgående ”oversikten over tv-programmer som er sendt på NRK”. Det gjøres ikke innholdsanalyser av konkrete program.
Den andre analysedelen, som omhandler i hvilket omfang NRKs programtilbud representerer stereotyp norsk identitet tar utgangspunkt i at langrennsendingene stereotypt sett kan sies å representere trekk ved vår nasjonale identitet. Her vil det fremlegges empiriske analyser av NRKs programtilbud fra 2004, 2005 og 2006 over omfanget av langrennsendinger. For å sette disse tallene i perspektiv kastes først et blikk mot Sverige (SVT), og omfanget av langrennsendinger der, og deretter vil omfanget av langrennsendinger ses i forhold andre sportsprogrammer på NRK. For å komme nærmere en forståelse av omfanget av stereotyp identitet i NRKs programtilbud,
sammenlignes andelen langrennsendinger med andelen dramaserier. I sammenheng med dette fremlegges en teori om at ”dramaserier” representerer det motsatte av ”langrennsendinger” i forhold til å representere vår stereotype nasjonale identitet.
Deretter beskrives potensielle konsekvenser av politiske uttalelser og NRKs programtilbud med fokus på nasjonalisme og kulturell egenproduksjons betydning for en nasjonalstat.