Sammendrag
"IDRETT OVER ALLE GRENSER" EN ANALYSE AV EF OG IDRETTSPOLITIKK
Oppgaven vil i utgangsunktet forsøke å analysere EFs idrettspolitikk sett i et integrasjonsperspektiv. Idrett tilhører det kulturpolitiske området, og vil derfor måtte tilpasses denne sektorens rammer. Neofunksjonalisme er valgt som hovedretning når det gjelder den teoretiske konteksten, men nasjonsbygging brukes som et supplement. Analysen er av deskriptiv, beskrivende karakter.
Idrett har ikke hatt noen spesifisert rolle verken i Romatraktaten av 1957 eller i Enhetsakten av 1987. Det er flere faktorer som gjør at idrett plutselig er kommet på EF-dagsordenen, men den mest sentrale er sannsynligvis innføringen av det indre marked. Siden idrett etter hvert er blitt å betrakte som en økonomisk aktivitet med 2,5% av den totale verdenshandelen, må den underlegges det indre marked på lik linje med andre økonomiske bransjer.
Problemstilling
Oppgavens undersøkelsesformål baseres på hvorfor EF er interessert i idrett, og hvordan denne interessen legitimeres av Kommisjonen. Jeg har i lys av dette forsøkt å kartlegge de endringer det indre marked vil medføre for idretten. I henhold til integrasjonsperspektivet og elementer fra nasjonsbyggingen har jeg forsøkt å gjøre rede for følgende; Hvordan forsøker EF å inkorporere idretten som en politisk faktor? Hvordan foregår koordineringen når det gjelder generell idrett, fotball og det internasjonale spillemarkedet? Og sist; Lar de europeiske landene seg styre av EFs idrettsintegrering eller forsøker de å møte utfordringen med konkrete tiltak?
Oppsummering
Oppgaven har tre empiriske kapitler med etterfølgende analysedel; Idrett generelt, fotball og det kommersielle spillemarkedet. Elementer av funksjonell spillover kan sies å forekomme på alle de tre områdene, mens det er vanskelig å finne tendenser til politisk spillover i tradisjonell forstand. EF forsøker å bruke idretten som både en økonomisk faktor, og som et medium for oppmerksomhet og kommunikasjon. Når det gjelder det sistnevnte, kan man trekke sammenlikninger med nasjonsbyggingen. EF har profilert seg gjennom Olympiske Leker, de deltar i europeiske arrangementer og de satser sterkt på anti-doping.
Når det gjelder fotball, er "Gentlemen's agreement"-avtalen mellom EF og UEFA sentral. Dette er den første bindende avtalen som har fått konsekvenser også utenfor EF-landene. Tendensen er at fotballen selv ønsker å regulere antall utlendinger på laget og adgangen til eiendomsrettighetene. Hva det internasjonale spillemarkedet angår, ønsker EF også her å åpne for fri konkurranse over grensene. I tillegg til EF møter de nasjonale selskapene her en teknisk utfordring.
I sum kan man si at EF presser på for å få til en sterk integrasjon også på idrettssiden. Dette er et ledd i den pågående integrasjonsdebatten om "Borgernes Europa" og Maastricht-avtalen. Foreløpig har allerede fått merke EFs intensjoner når det gjelder innføringen av de fire friheter. Idretten ønsker generelt sett å styre selv, mens EF har planer om en "idrett over alle grenser" fri for proteksjonisme og andre særordninger.