Abstract
Det å forske på velferdsstaten har gjennom historiens løp dreid seg om å studere kontantoverføringer. Størrelsesorden på og distribusjonsregler for alderstrygd; sykepenger; uføretrygd; og arbeidsledighetstrygd; har fått en sentral plass når velferdsstater har blitt vurdert. Overføringer til familier og barn har således fått liten plass i forskningen. I et forsøk på å bøte på denne mangelen har jeg i denne oppgaven utført en statistisk analyse av 18 staters velferdspolitikk overfor barn og familier. Mitt utgangspunkt for analysen har vært en velferdsteori fra 1990 som sosiologen Gøsta Esping-Andersen stod bak. Teorien tok for seg kryssnasjonale variasjoner i alderspensjoner, sykepenger, og sysselsettingspolitikk mellom land, men vurderte ikke velferdsoverføringer eller tjenester til barn og familier. Jeg har derfor undersøkt hvorvidt teorien kan knyttes til dette velferdspolitiske området. Teoriens gyldighet er tatt for gitt. Det er bare hvorvidt denne kunne knyttes til barne- og familiepolitikk jeg har testet.