Sammendrag
Oppgaven bruker sikkerhetiseringsteorien til Buzan et al for å undersøke hvorvidt al-Qaida, her definert som Osama bin Laden, Ayman al-Zawahiri og Abu Ghayth, foretar sikkerhetiseringsmanøvre med Islam som referanseobjekt. Begrunner al-Qaida sine terrorhandlinger og oppfordringer til disse som rene forsvarshandlinger, fremtvunget av det de ser som angrep på Islam? Kildematerialet er alle tilgjengelige intervjuer og uttalelser mellom 1993 og 2004.
Konklusjonen er at al-Qaida foretar sikkerhetiseringsmanøvre vis-à-vis Islam: Slik de ser det er Islam truet av det de kaller et korstog, og en defensiv jihad er derfor ikke bare legitim, men påtvunget. Trusselen mot Islam er for dem tydeligst manifestert i tilstedeværelsen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia før, under og etter Iraq-krigen i 1991, samt situasjonen i Palestina/Israel. Spesielt for bin Laden er tilstedeværelsen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia fram til 2003 av stor betydning.
The thesis uses the theory of securitization (Buzan et al) to ascertain to what extent the al-Qaida leadership, here defined as Osama bin Laden, Ayman al-Zawahiri and Abu Ghayth, have performed securitizing moves with Islam as the referent object. Does al-Qaida justify acts of terror, and their calls to these acts, as defensive acts, with the argument that Islam as a religion is under attack?
The conclusion is that al-Qaida does perform securitizing moves with Islam as the referent object: In their view, Islam is threatened by a new Crusade, and defensive jihad is not only allowed but mandatory. The two main manifestations of this threat is, firstly, the presence of American troops in Saudi Arabia from 1990 to 2003 in conjunction with the Iraq war of 1991, and secondly the perpetual troubles in Palestine. To bin Laden in particular, the presence of American forces in Saudi Arabia up until 2003 is of vital importance.