Abstract
Menneskerettighetsbaserte tilnærminger til utvikling og fattigdomsreduksjon har i de senere årene vært et mye diskutert tema i bistandsmiljøet og blant enkelte forskere. Denne oppgaven ser på bistandsarbeidere i Malawi sine erfaringer med og meninger om en menneskerettighetsbasert tilnærming i forhold til mer tradisjonelle, og behovsbaserte, utviklingsstrategier.
Styrken til en menneskerettighetsbasert tilnærming til utvikling ligger blant annet i det at den fører bistanden fra veldedighet til forpliktelse og dermed gir den et juridisk eller legalt aspekt, og ved at den endrer måten bistanden blir planlagt og implementert på. Andre sentrale elementer i denne tilnærmingen er fokuset på sosial mobilisering, eller deltakelse, og fokuset på ansvarlighet.
Likevel er det en bekymring for at ikke alle elementene i en menneskerettighetsbasert tilnærming blir godt nok implementert av de ulike donorene og bistandsorganisasjonene som hevder å jobbe med denne tilnærmingen, at avstanden mellom teori og praksis i mange tilfeller er stor, og at menneskerettigheter brukes mest som en begrunnelse eller rettferdiggjøring for det bistandsarbeidet som allerede gjøres. I tillegg påvirkes, og i enkelte tilfeller kompliseres, implementeringen av en menneskerettighetsbasert tilnærming av at det på nasjonalt nivå er avhengig av både hvor godt mottakerlandet klarer å møte sine egne menneskerettighetsplikter og av forholdet mellom donorer og mottakerland. Dermed blir blant annet koordinering av bistanden et viktig aspekt.