Abstract
Reorganiseringsprosesser i statsforvaltningen.
Statens kantiner som casestudie
Tema for denne hovedfagsoppgaven er reorganiseringsprosesser i sentralforvaltningen. Mer spesifikt ble fokus rettet mot reorganiseringsprosessen som ledet til Statens kantiners overgang fra forvaltningsbedrift til statsforetak.
Hensikten med denne studien har vært todelt. For det første har av et teoretisk fundert begrepsapparat blitt anvendt for å legge frem reorganiseringsprosessen i Statens kantiner på en oversiktlig og sammenfattende måte, uten å miste informasjon som er avgjørende for å forstå hendelsene som ledet til den nye tilknytningsformen for virksomheten. For det andre har ulike teoretiske tilnærminger blitt benyttet for å identifisere de faktorer og aspekter som kan tenkes å påvirke endringsprosesser i statsforvaltningen. Dermed kan denne studien være et bidrag til å utvikle erfaringsgrunnlaget og kunnskapen innenfor dette området.
Problemstillingen for studien er: Hvordan kan reorganiseringsprosessen i Statens kantiner beskrives? Hvilke organisasjonsteoretiske perspektiv har størst relevans og forklaringskraft i forhold til denne casestudien?
For å besvare denne problemstillingen ble det gjennomført en casestudie med utgangspunkt i undersøkelser gjort i to organisasjoner; Statens kantiner og Forsvarsdepartementet. Det ble utført dokumentanalyse av relevant skriftlig materiale i tillegg til kvalitative forskningsintervjuer med sentrale aktører i prosessen.
Reorganiseringsprosessen ble analysert ved hjelp av fire teoretiske perspektiver. Gjennom en instrumentell tilnærming ble prosessen sett på ved hjelp av et analytisk-problem perspektiv og et forhandlings- og interesseperspektiv. En institusjonell tilnærming ble representert av et institusjonelt omgivelsesperspektiv og et internt institusjonelt perspektiv (kulturperspektiv).
Disse teoretiske perspektivene sammen med en kronologisk fremstilling av reorganiseringsprosessen, styrte analysearbeidet. Studien viser at det var en relativt nær sammenheng mellom mandat og målsetting for reorganiseringsprosessen og resultatet av det arbeidet som ble utført av reorganiseringsprosjektet. Videre kan man hevde at ledelsen i Forsvarsdepartementet (og delvis i Statens kantiner) øvde kontroll over deltakelse og fremdrift av prosessen.
Et forhandlings- og interesseperspektiv kunne også identifiseres i analysen. Flere aktører var involvert, men likevel viste det seg at mye av presset i retning av forandring oppsto internt i Statens kantiner og Forsvardepartmentet. Analysen ga også grunnlag for å påstå at det var disse to organisasjonene som hadde mest innflytelse i prosessen.
På bakgrunn av funnene i undersøkelsen kan man også hevde at omgivelsene hadde en innvirkning på både aktørenes adferd og innholdet i prosessen. Man kan videre hevde at tendenser, normer og myter i omgivelsen fikk oppmerksomhet fra aktørene i reorganiseringsprosjektet.
Til slutt viser analysen at enkelte områder av Statens kantiners organisasjon trolig ble oppfattet som relativt problematisk å endre, særlig gjaldt dette de ansattes rettigheter og den organisatoriske todelingen av virksomheten. I tillegg var det også grunnlag for å påstå at det eksisterende organisasjonsmønster og tradisjoner hadde innvirkning på innholdet og resultatet av reorganiseringsprosessen.