Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg amerikansk sikkerhetspolitikk i tiden etter terrorangrepet mot New York og Washington DC. 11. september 2001. Oppgaven har et todelt perspektiv. For det første vil det bli fokusert på USAs sikkerhetspolitiske mentalitetsendring i lys av terrorangrepet 11. september, og for det andre vil studien se på kampen mot fienden og fangebehandlingen i krigen mot terror.
Oppgaven analyserer disse forholdene i lys av sikkerhetiseringsteorien og jeg søker å svare på følgende spørsmål: Hvordan har sikkerhetiseringen av krigen mot terror foregått, og i hvilke grad har Bush-administrasjonen sikkerhetisert denne trusselen? Hvilke konsekvenser har sikkerhetiseringen fått for fangebehandlingen i krigen mot terror?
Gjennom en analyse av president Bush sine talehandlinger fra de 20 første dagene etter terrorangrepet viser jeg hvordan han fremstilte internasjonal terrorisme som en eksistensiell trussel mot USA og hvordan han fremstilte fienden som feig og ond. Ved å fremstille trusselen og fienden slik, kan man se hvordan presidenten sikkerhetiserte trusselen og hvordan dette ledet til at ekstraordinære virkemidler ble tatt i bruk.
Fangebehandlingen blir belyst gjennom en analyse av fangeleiren på Guantánamo Bay, fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet og CIAs forhørsprogrammer. Denne analysen viser hvordan Bush-administrasjonen tok i bruk virkemidler som brøt med både med amerikansk lovverk og internasjonale avtaler. Men det ble argumentert fra administrasjonens side for at dette var nødvendig, fordi den nye trusselen krevde nye midler.