Abstract
I perioden 2000-2005 nedbemannet man Forsvaret med mer enn 5000 årsverk, som en del av en omfattende omstillingsprosess i sektoren. Oppgaven analyserer prosessen med nedbemanning og strukturendringer som er relatert til denne, og setter søkelyset på strukturelle og kulturelle trekk ved prosessen, samt ulike aktørers roller og innflytelse. Beslutningsatferd, aktivisering og definering er her viktige stikkord. Studien benytter et instrumentelt perspektiv som utgangspunkt, med et kulturelt perspektiv som supplement ut ifra en utfyllende strategi. Analysen viser at dette var en sterkt hierarkisk og toppstyrt endringsprosess, men at organisasjonens kultur heller ikke var uten betydning.
Fokus er også på erfaringer og effekter av nedbemanningen og den samtidige ISL (integrert strategisk ledelse)- prosessen. Studien viser at prosessene har påvirket relasjoner og innflytelsesmønstre i sektoren. Man synes videre å ha oppnådd de ønskede effekter i forhold til nedbemanningsmål, samtidig som tiltakene også har bidratt til enkelte utilsiktede effekter i forhold til sektorens interne organisering og virkemåte.