Sammendrag
KOMMUNESAMMENSLÅINGEN I SARPSBORGDISTRIKTET: EN IVERKSETTINGSSTUDIE
Tema i denne oppgaven er den kommunale iverksettingsprosessen som ble gjennomført forut for sammenslåingen av Sarpsborg, Skjeberg, Tune og Varteig til en kommune.
Problemstillingen er hva slags konflikttyper som preget denne prosessen. Jeg tar utgangspunkt i tre sentrale vedtak som dreide seg om utformingen av den nye kommunen: valg av organisasjonsmodell, lokalisering av den nye kommuneadministrasjonen og avklaringen av forholdet til de ansatte. Det forutsettes at hvilken konflikktype som preget prosessen forut for et vedtak kan forklare hvorfor vedtaket fikk det innhold det gjorde.
Det blir framsatt tre hypoteser hvor det foretas en kopling mellom konflikttype og vedtak. Først forutsettes det at staten ikke har styrt den lokale prosessen, slik at det var de lokale konflikter og ikke statlig styring som kan forklare vedtakenes innhold. En ideologisk konflikt koples til vedtaket om orga-nisasjonsmodell, en territoriell konflikt til den fysiske lokaliseringen av administrasjonen og en funksjonell konflikt til vedtakene som avklarte de ansattes situasjon i forbindelse med kommunesammenslåingen.
Den teoretiske tilnærmingen er iverksettingsteori. Det tas utgangspunkt i et top-down- og et bottom-up-perspektiv på iverksetting.
Innsamling og bearbeiding av data har blitt foretatt med utgangspunkt i en kvalitativ metode. Kildene er foreliggende materiale som for eksempel møtereferater og intervjuer med sentrale aktører i prosessen.
Når det gjelder forholdet mellom staten og kommunene i denne iverksettings-prosessen, mener jeg det er mye som taler for at staten ikke styrte den lokale prosessen. Det vil si at iverksettingen kan oppfattes som en lokal politisk prosess.
Prosessen forut for vedtaket av organisasjonsmodell var trolig preget av en ideologisk konflikt. Det var partiene som var de sentrale aktører, og argumentasjonen var ideologisk.
Prosessen forut for vedtakene om lokaliseringen av administrasjonen i den nye kommunen var trolig preget av en territoriell konflikt. Politikerne og de andre deltakerne i denne prosessen var opptatt av å ivareta sine opprinnelige kommuners interesser.
Prosessen forut for vedtakene som avklarte forholdet til de ansatte var preget av en funksjonell konflikt hvor konflikten var mellom arbeidesgivernes og arbeidstakernes interesser. Ansettelsen av toppledelsen i den nye kommunen var derimot preget av en territoriell konflikt hvor de fire kommunene kjempet for å få plassert sine folk i disse stillinger.