Sammendrag
EFFEKTER AV ORGANISASJONSENDRING. EN CASE-STUDIE AV ORGANISASJONSENDRINGEN I MILJØVERNDEPARTEMENTET 1989.
Denne studien har forsøkt å kartlegge hvorvidt det i Miljøverndepartementet kan avdekkes endringer i faktisk beslutningsatferd som følge av at man våren 1989 foretok en relativt omfattende omorganisering. Analysen av dette har tatt utgangspunkt i at det innenfor departementet som nødvendige enkeltledd i en større omorganiseringen ble foretatt "mindre" endringer i organisasjons-strukturen som i ulik grad berørte organisasjonens delenheter (avdelinger og seksjoner). Disse "mindre" endringene i den formelle organisasjonsstrukturen har fått karakteristikkene oppretting, nedleggelse, flytting og deling. I noen av disse delenhetene, seksjoner og avdelinger, ble det foretatt intervjuer med et utvalg medarbeidere som ble "direkte berørt" av omorganiseringen om de opplevde endringene i faktisk beslutningsatferd. Den organisasjonsteoretiske analysen av medarbeidernes opplevde endringer har blitt systematisert lang to hoveddimensjoner; Endringer i kontaktmønster, endringer i problem- og løsningsoppfatninger. Dimensjonene har dannet mål for hvilken grad av endring som har funnet sted i faktisk beslutningsatferd.
Et hovedspørsmål for studien har vært å avdekke om det forekommer nyanser i endret beslutningsatferd innen de seksjonene mine informanter er medarbeidere, som kan ses i sammenheng med de ulike formene for organisasjonsendringer (oppretting, nedleggelse, flytting og deling).
Oppgaven har også en åpning for at demografiske kjennetegn ved medarbeiderne som type utdanning, og tjenestetid kan danne supplerende forklaringsfaktorer i tillegg til den formelle organisasjonstrukturen for å forklare den faktiske beslutningsatferden. Fysisk struktur har ogsa blitt koblet inn som en mulig forsterkende eller svekkende forklaringsfaktor til den formelle organisasjons-strukturen. Utslagene på de to variablene har imidlertid ikke vært gjenstand for den samme detaljerte analyse som konsekvenser av endring i den formelle organisasjonsstrukturen.
De organisasjonsteoretiske kategoriene for organisasjonsendringer er ikke gjensidig utelukkende kategorier. F.eks. innebar en oppretting av en enhet på et høyere nivå (f.eks. avdeling) at en etablert enhet på et lavere nivå (f.eks kontor/seksjon) ble flyttet. Like fullt har denne inndelingen vært fruktbare teoretiske kategorier for å få fram nyanser i endret beslutningsatferd.
En systematisk gjennomgang av medarbeidernes svar, formidler inntrykket av at de ulike formene for organisasjonsendringer har resultert i ulike endringer i faktisk beslutningsatferd i de berørte organisatoriske delenhetene. På bakgrunn av dette gis det størst forklaringskraft til et rasjonelt organisasjonsperspektiv. Siden organisering innenfor et slikt perspektiv betraktes som et virkemiddel til å styre faktisk beslutningsatferd, må forskjellige utforminger av dette virkemidlet bidra til forskjellige konsekvenser for beslutningsatferden.
Medarbeidernes opplevde konsekvenser innenfor nye opprettede enheter synes å styrke en forventning om at nye oppgaver ble representert i departementet, og at gamle oppgaver blir behandlet på en ny måte.
De opplevde konsekvensene av nedlegging av en enhet syntes å ha de motsatte virkningene m.h.t problem- og løsningsoppfatninger: Aspekter ble definert ut av systemet.
En flytting av en enhet innebar at den ble plassert i en ny organisasjonsmessig sammenheng. De opplevde konsekvensene bar preg av at seksjonenes opprinnelige oppgaver ble sett i sammenheng med andre problemstillinger enn tidligere.
En deling av en enhet innebar at det ble reist en organisasjongrense som skille mellom to organisasjonsenheter ved at den fungerte som en barriere og rettesnor for kontakt og informasjonsutveksling.