Abstract
Loven om innbyggerinitiativ ble vedtatt i juni 2003 og trådte i kraft fra 1 juli samme året. Loven innbærer at innbyggerne i en kommune, under visse forutsetninger, kan kreve å få en sak behandlet i kommunen eller fylkes øverste politiske organ.
Oppgaven retter fokus på hvordan loven fungere i tre norske kommuner, hhv Bergen, Bærum og Oslo kommune. Videre forsøkes det å forklare forskjeller i iverksettingen av loven ved hjelp av iverksettingsteoriene; Ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp tilnærmingen.
Den overordnede problemstillingen er følgende; Hvordan fungerer loven om innbyggerinitiativ i praksis? Denne problemstillingen blir spesifisert i flere underproblemstilinger som bl.a. ser på hvordan loven er blitt tolket, hvordan retningslinjene er for loven er etablert, hvilke rutiner som finnes rundt loven og hvordan den har blitt promotert i de tre kommunene.
Data grunnlaget består av saksdokumenter og 9 intervjuer. En representant for administrasjonen som har ansvar for behandlingen av innkomne forslag i de tre kommunene. Videre blir en representant fra hhv Høyre og AP intervjuet i hver av kommunene.
Det blir avdekket store forskjeller i antall innkomne forslag og behandlingen av disse hver av de tre kommunen. Mens Oslo har 30 innkomne initiativ, har Bergen 9 og Bærum 1 så langt. Det blir videre registrert forskjeller mellom de tre kommunen med hensyn til tolking av loven og rutiner rundt den. Alle tre har lagt seg på en restriktiv tolking, men det er bl.a. uenighet omkring tolkingen av vilkårene for å få innbyggerinitiativ politisk behandlet, bl.a. i forhold til begrepene ”tidligere behandlet” og ”samme innhold”. Det er også forskjeller i mellom kommunen i forhold til hvordan de har informert innbyggerne om loven, men disse forskjellene kan ikke sies å samevariere med antall innkomne innbyggerinitiativ.
Det konkluderes med at forskjellene mellom kommunen i hovedsak kan forklares ut i fra egenskaper ved de lokale aktørene, dvs. den delen av administrasjonen som behandler innkomne forslag i tett samspill med politikerne. Dette impliserer bl.a. at nedenfra-og-opp-tilnærmingen forklarer en større andel av forskjellene mellom kommunenes håndtering av loven enn ovenfra-og-ned tilnæringen. Det tillegges likevel at disse tilnærmingene må suppleres av andre for å få en tilfredsstillende forståelse av forskjellene i iverksetting av loven mellom de tre kommunen.