Sammendrag
Oppgaven er et argument for nødvendigheten av å identifisere årsaksmekanismer for å oppnå tilfredsstillende forklaringer av – i hvert fall brå – endringer i politiske partiers oppslutning eller andre markante endringer i offentlig opinion. Jeg skisserer også en strategi for hvordan forskere kan gå frem for å identifisere årsaksmekanismer. Jeg begynner med å presentere filosofiske argumenter for hvorfor forklaringer uten årsaksmekanismer er uholdbare – eller i hvert fall epistemologisk lite tilfredsstillende. Deretter vurderer jeg noen av bidragene i boken I valgkampens hete av Aardal et al. (2004) i lys av mine kriterier for holdbare forklaringer. Jeg viser at kvasi-eksperimenter gjennomført av Anders Todal Jensen og Toril Aalberg ikke lykkes med å identifisere årsaksmekanismer. Deretter skisserer jeg min alternative forskningsstrategi, og hvordan denne kunne brukes til å forklare Fremskrittspartiets voldsomme byks på meningsmålingene våren 2006.