Sammendrag
Reorganiseringsprosesser og effekter av reorganisering: Styring, forhandling eller kulturelle trekk? En organisasjonsteoretisk studie av Nord-Trøndelagsmodellen i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Formålet med oppgaven og teoretiske tilnærminger
Formålet med oppgaven har vært å belyse noen sentrale organisasjonsteoretiske problemstillinger gjennom å analysere hvordan politisk-administrative institusjoner endres og hvilke effekter disse endringene kan ha. Dette er blitt gjort gjennom å studere reorganiseringen av SNDs regionale apparat og effektene av modellen som ble valgt, Nord-Trøndelagsmodellen, på fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag sin atferd. Sentralt i studier sto spørsmålet om hvordan og i hvilken grad den politiske og administrative ledelsen kan nå sine mål gjennom reorganiseringsprosesser. Det er videre et poeng at denne prosess- og effektstudien av en reorganisering innen SND, til forskjell fra de fleste lignende studier, i hovedsak analyseres med et lokalt ståsted.
De teoretiske perspektivene som ble brukt i oppgaven er henholdsvis en hierarkisk variant og en forhandlingsvariant av det instrumentelle perspektivet. I tillegg er Selznicks kulturperspektiv, fra den "gammelinstitusjonelle" tradisjonen, tatt i bruk. De ulike perspektivene er ulike svar på hvordan reorganiseringsprosesser i offentlig sektor kan karakteriseres, men betraktes i denne studien som komplementære, snarere enn motstridende, tilganger. Slik her oppgaven fått en bred og supplerende analyseramme, med ulike innfallsvinkler til reorganiseringsprosessen og effekter av denne. Oppgaven er en eksplorerende case-studie basert på blant annet syv kvalitative intervjuer.
Hovedoroblemstilling
Den overordnede problemstillingen som belyses med utgangspunkt i de ulike teoretiske perspektivene i oppgaven er:
Hva er det som forklarer:
1. Utfallet av reorganiseringsprosessen som resulterte i et SND-kontor, organisert etter Nord-Trøndelagsmodellen, på Steinkjer?
2. Eventuelle effekter av Nord-Trøndelagsmodellen pa fylkespolitikernes utøvelse av nærings- og distriktspolitikken?
Hovedfunn
Reorganiseringsstudien viser at det i all hovedsak er formell normativ struktur som styrer reorganiseringsatferden. Alle aktørene som var med i prosessen oppfatter formell normativ struktur som en manipulerbar variabel. Forhandlingsprosesser blir flere "anger brukt for å legitimere reorganiseringen. Institusjonaliserte verdier her først og fremst betydning for prosessen interns i Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Et hovedfunn i effektstudien var at innføringen av Nord-Trøndelagsmodellen har hatt klar effekt på aktiviserings- og defineringsprosessen i nærings- og distriktspolitikken i Nord-Trøndelag. Disse endringene samsvarer i stor grad med formell normativ struktur i den nye organisasjonsstrukturen. Den nye organisasjonsstrukturen har gjort fylkespolitikernes rolle mer indirekte enn tidligere -politikerne her fått "vikar" i nærings- og distriktspolitikken. Det er også et viktig funn at den uformelle interaksjonen som særlig kjennetegnet frikommuneforsøket i stor grad er opphørt og erstattet av en aktivisering som i hovedsak fø1ger formell tjenestevei. Også den uformelle interaksjonen, som tidligere gikk fra ordførere til sentrale styresmakter i nærings- og distriktspolitikken, går nå, i tråd med formell normativ struktur, fra ordførere til SND-kontoret på Steinkjer.