Abstract
Har mennesket evner til å forvalte ressurser holdt i fellesskap på en bærekraftig måte ?
Denne oppgaven handler om kollektiv handling og forvaltning av felleseide ressurser.
Kollektiv handling tas i bruk for å løse sosiale dilemmaer. Sosiale dilemmaer forekommer når enkeltaktører tar selvstendige valg i gjensidig avhengige situasjoner, og der det predikerte utfall er suboptimalt i pareto-forstand, dvs at det finnes andre løsninger som ville vært bedre for minst en aktør uten at det ville vært verre for noen andre. Problemet med kollektiv handling blir da også forklart som enhver situasjon der alle aktørene ville være best tjent med at alle samarbeidet fremfor at de ikke samarbeidet, men hvor det ikke nødvendigvis er i den enkelte aktørs interesse å samarbeide.
Oppgaven handler også om menneskenes bruk av naturressurser. Helt siden tidenes morgen har vi høstet av jordas ressurser. Det vil vi måtte fortsette med, men i en verden som er begrenset, er vi nå så mange mennesker at vi ikke kan fortsette som om ressursene var ubegrensede.
Oppgavens tema er spørsmålet om hvordan vi kan forvalte ressursene bærekraftig slik at vi unngår at konsekvensene blir utarming og overforbruk, overfiske og total ødeleggelse av ressursene.
Under hvilke betingelser kan vi forvente at enkeltaktører handler slik at felles mål (her : fornuftig ressursforvaltning) realiseres ? I denne oppgaven tar jeg for meg tre modeller som har vært - og fortsatt er - mye brukt for å forklare samspillet mellom naturressurser, enkeltaktører og aktørene seg i mellom. Tradisjonell teori - her forstått som Allmenningens tragedie (Garret Hardin), Mancur Olsons Gratispassasjer-modell og spillteoriens Fangens dilemma - er alle pessimistiske. I denne oppgaven vil jeg hevde at disse tre bidragene er for pessimistiske. Dette gjør jeg utfra nyere bidrag på forvaltning av felles ressurser. Det viktigste bidraget her er Elinor Ostroms bok fra 1990 : Governing the Commons, the Evolution of Institutions for Collective Action. Mens tradisjonell teori i hovedsak skisserer opp to hovedløsninger for å løse sosiale dilemmaer : enten en privatisering av ressursene eller en sentralisering der en ekstern myndighet (gjerne 'staten') går inn og regulerer ressursbruken, så peker Ostrom på at det også finnes en alternativ frivillig og lokal løsning. På bakgrunn av et stort antall case-studier identifiserer hun 8 designprinsipper som ser ut til å kjennetegne bærekraftig forvaltning i frivillige, lokale løsninger.
Denne oppgaven er skrevet utfra et Public choice-perspektiv, dvs at tilnærmingen til studieobjektet (kollektiv handling og forvaltning av felleseide ressurser) brukes s.k økonomiske modeller, eller modeller som er best utviklet i økonomiske fag.