Sammendrag
ELDREMILLIARDEN 1990 - STRAKSTILTAK I OPPRØRSSTORM
Undersøkelsen tar sikte på å prøve etablerte litteraturtradisjoner mot de begivenheter som utspant seg på nyåret 1990, og som kom til å bli omtalt som "eldreopprøret" og "eldremilliarden". Formålet er å bevege seg nærmere en forklaring av hvordan og hvorfor eldremilliarden ble vedtatt. Undersøkelsen fokuserer på input-siden og forfølger ikke i nevnverdig grad spørsmålet om hvordan eldremilliarden kom til å bli anvendt ute i kommunene. Empirien gjennomgang i lys av budsjetterings-perspektiver, planleggings-perspektiver og teorier om aksjoner og media-påvirkning.
Blant de viktigste kildene finner vi de aktuelle dokumenter fra Regjering og Storting. Det er dessuten foretatt en systematisk gjennomgang av avisartikler fra hovedstadspressen og fra de viktigste regionavisene. I tillegg er det foretatt ustrukturerte intervjuer med noen av de mer sentrale aktørene under eldreopprøret.
Undersøkelsen er lagt opp som et utforskende og avvikende case-studie. Ambisjonene med undersøkelsen får derfor ikke lenger enn til å hente frem eksisterende teori, belyse materien, forsøke å forholde seg kritisk til de teoretiske perspektiver og produsere bedre og mer begrunnede spørsmål og hypoteser.
Undersøkelsen gir ikke støtte til påstander om at eldreopprøret skyldtes en reell krise i eldreomsorgen, men åpner for muligheten av at eldreopprøret ble initiert av en "opplevd krise". Det avdekkes i undersøkelsen en viss forklaringskraft i partikonkurranse-perspektivet. Videre finner man grunn til å karakterisere den myndighetsplanlegging som finner sted som mer symbolsk og legitimerende enn reelt rådgivende. Begrepet "mediaksjon" lanseres for å beskrive påvirkningsvirksomhet som på viktige punkter ikke faller innunder de ordinære definisjoner av aksjoner, og som heller ikke kan utlegges som rent media-skapt virkelighet.