Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg den politiske utviklingen i Putins første presidentperiode. I perioden fra 2000 til 2004 har den utøvende makt i Russland skaffet seg kontroll over den lovgivende makt, over strategisk viktige næringslivsaktører, over media og det sivile samfunn. Denne resentralisering står i sterk kontrast til den politiske ambisjonene man på 1990-tallet hadde for en demokratisk utvikling i Russland. Ved hjelp av politisk kulturteori belyser denne oppgaven hvorfor det er liten interesse eller kapasitet i den russiske befolkningen til å opponere mot en utvikling som kritiseres sterkt fra internasjonale observatører og aktører.
Oppgaven struktureres etter fire politisk kulturelle dimensjoner: holdninger til autoritet, deltagelse, legitimitet og sivilt samfunn. Ved hjelp av resultater fra russiske meningsmålingsinstitutter tar oppgaven for seg hva som karakteriserer russisk politisk kultur, hvordan denne har påvirket president Putins mulighet til å gjennomføre en resentralisering i perioden 2000-04 og endelig hvordan dette vil kunne påvirke den videre politiske utviklingen i Russland.
Oppgaven viser at den politiske infrastrukturen i Russland er underutviklet, særlig med tanke på arenaer for meningsutveksling og fungerende organisasjonsstrukturer. Dessuten er det lite tro på og nytte av disse mekanismene i befolkningen, samt liten politiske vilje til å benytte seg av slike mekanismer for å bli mer politisk aktive.