Abstract
Formålet med denne studien er å kartlegge i hvilket omfang og på hvilke områder de norske partiene gjør seg bruk av eksterne konsulenter og konsulenttjenester. I tillegg ønsker den å avdekke hvorvidt og i hvilken grad det er sammenheng mellom partienes samelde ressursgrunnlag, konsulentytelsene inkludert, og deres evne til å gjennomføre en vellykket og effektiv valgkampenje. Studien er et casestudie av Stortingsvalget i 1997
Oppgavens problemfokus er aktualisert av de påviste endringene i velgernes atferd og partienes økende vansker med å gjøre seg og sine saker synlige og en forutsigbar velgeroppslutning. Det er også sentralt for studien å inkludere konsulentbransjen som selvstendig politisk aktør og på lik linje med partier og media fordi dette er en oversett aktør med potensiell innflytelse.
I kartleggingen av syv sentrale partiers samlede ressurser, har prosjektet gjennomført dybdeintervjuer med partiledelsen i samtlige partier for å kartlegge partienes mange interne ressurser, deres bruk av eksterne konsulenttjenester, avdekke strategiske hovedvalg og få en oversikt over partienes praktiske gjennomføring av valgkampen. Dataene fra disse intervjuene samt tilgjengelige interne notater og annen skriftlig dokumentasjon danner grunnlaget for hovedoppgavens klassifisering av partienes grad av profesjonalitet.
Funnene viser at det var store forskjeller mellom partienes forutsetninger for å gjennomføre gode og effektive valgkampanjer. Funnene viser dessuten en klar sammenheng mellom partienes ressursgrunnlag i form av bemanning, budsjett og intern kompetanse, og deres bruk av eksterne konsulenter. Store interne ressurser synes å øke partienes bruk av eksterne konsulenttjenester.
Oppgaven stiller så spørsmålet om ulik grad av profesjonalitet har konsekvenser for partienes evner og mulighet til å gjennomføre en vellykket valgkampanje. For å oppnå et konkret og sammenlignbart mål på partikampanjenes vellykkethet, støtter oppgaven seg til dokumenterte funn fra et engelsk studium fra 1997 som påviser en positiv sammenheng mellom høy synlighet på partiet og partiets kjærnesaker og kampanjenes effekt. Ved å innholdsanalysere valgsendinger i to fjernsynskanaler og samtlige utgaver av to løssalgsaviser gjennom velgkampen fikk studien kvalitative mål på hvert enkelt partis relative synlighet, og derigjennom et grunnlag til å vurdere kampanjenes vellykkethet.
De samlede funnen fra media viste at det med få unntak var nærmest fullstendig samsvar mellom partienes profesjonalitetsnivå og deres totale synlighet i media.
Avslutningsvis ønsker oppgaven å undersøke om effekten av kampanjene var påvirket av partienes synlighet. Ved å sammenligne endringer i partienes støtte gjennom valgkampen med deres relative dominans i mediene, kan oppgaven si noe om valgkampanjenes effekt på utfallet. Studien viser at det var forholdsvis høyt samsvar mellom partienes synlighet og kampanjenes effekter. Oppgaven kan derimot si lite sikkert om hvorvidt partienes grad av profesjonalitet både påvirker synlighet og kampanjeeffekter. Det er like flere forhold som tyder på at partienes ressursgrunnlag innvirker på partienes synlighet og kanskje også det endelige resultatet.