Sammendrag
POLITIKKUTFORMING GJENNOM PERSONELLREKRUTTERING. En organi-sasjonsteoretisk analyse av rekrutteringsprosessene i Industridepartementet 1981-87.
Oppgavens tema og problemstilling:
Oppgavens tema er personellrekruttering i offentlig virksomhet og i hvilken grad personellrekrutteringen blir benyttet som virkemiddel for å utforme politikkens innhold. Hovedspørsmålet som stilles er "Hva er hovedtrekkene ved rekrutteringsprosessene i Industridepartementet?" Det fokuseres delvis på årsaker til, hovedsaklig på det faktiske innholdet i, men også på konsekvensene av personellrekrutteringen for personalsammensettingen i departementet.
Teorivalg, analytisk vinkling:
Analysen tar utgangspunkt i et organisasjonsteoretisk begrepsapparat og er virkemiddel-orientert. Det tas utgangspunkt i to teoretiske perspektiver på rekrutteringsprosesser. Fra hver av de to teoretiske perspektivene skilles det ut to undergrupper av modeller som blir utgangspunktet for den videre strukturering av analysen.
Metodisk tilnærming:
Det benyttes en kombinasjon av en kvalitativ og en kvantitativ metodisk tilnærming. Det kvalitative aspektet kommer bl.a. til uttrykk i bruk av litterære kilder og foreliggende offentlige og interne dokumenter, foruten kvalitative intervjuer. Det kvantitative aspektet kommer til uttrykk i bruk av offentlige datafiler for analyse av sammensetningen av søkere og rekrutterte, for rekrutteringskriterier og omfanget av konflikt. Utgangspunktet er foreliggende tekstmateriale og materialet presenteres hovedsaklig i beskrivende former.
Noen empiriske funn:
Aktivisering av deltakere, kontaktmønster og vedtaksstruktur i rekrutteringsprosessene kan i stor grad sees som en refleksjon av trekk ved det formelle, mens definering av problemer og løsninger i større grad kan sees som utslag av historisk betingede, lokale sedvaner. Umiddelbart overordnet embetsmann er den dominerende enkeltaktør. Den politiske styringen er svak ved ansettelser på lavere stillingstrinn. Konfliktnivået er lavt. Det er en svak økende tendens til målrettet rekrutteringatferd over tid.
Enkelte hovedkonklusjoner:
Rekrutteringsprosessenes innhold kan i stor grad forstås som del av et dominerende, inkrementelt dannet, historisk-institusjonelt system. Disse trekkene er imidlertid i ferd med å svekkes noe. Personellrekruttering kan benyttes som styringsmiddel, men så langt er rekrutteringspolitikken i liten grad utviklet til det punkt at den fungerer bra som styringsmiddel i utformingen av den offentlige industripolitikken.