Abstract
LOME-KONVENSJONEN. EN KRITISK ANALYSE AV LOME IV-FORHANDLINGENE SOM EN ASYMMETRISK RELASJON MELLOM EU OG ACP-STATENE.
Lome-konvensjonen er en omfattende handels- og bistandsavtale mellom EU og u-landsgruppen av ACP-stater, dvs. Iand i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet, som har eksistert siden 1975. Oppgaven omhandler reforhandlingen forut for den fjerde Lome-konvensjonen i 1988-89, med fokus på de afrikanske landene i samarbeidet. Lome IV ble forhandlet frem samtidig med at det foregikk viktige hendelser i de internasjonale omgivelsene som utgjør avtalens rammebetingelser: ACP-statene befant seg i en stadig dypere økonomisk krisetilstand, Øst-Europa gjennomgikk store politiske omveltninger, GATTs Uruguay-runde pågikk og EU hadde besluttet å opprette det indre marked. Det hersket derfor bred usikkerhet, spesielt på u-landenes side, om flere av konvensionens instrumenter.
Mot denne bakgrunn ser oppgaven nærmere på de viktigste kontroversene mellom partene i selve forhandlingsprosessen og studerer særegenhetene ved prosessen og den endelige avtalen. Oppgaven forsøker å finne svar på hvordan sterke og svake nasjoner i Lome-forholdet forhandler og på hvilken måte asymmetrien i relasjonen påvirker utfallet. Den diskuterer også hva partene oppnår med det fornyede avtaleverket som - særlig fra EU-hold - erklæres å være en suksess og forbedring, bedre tilpasset de problemer den er satt til å løse.
Forhandlingsprosessen analyseres som en asymmetrisk internasjonal forhandling, definert som en forhandling mellom stater med svært ulike ressurser og kapabiliteter. Det teoretiske utgangspunkt er at ulike teoretiske perspektiver på asymmetriske forhandlinger kan bidra til a forstå og forklare prosessens forløp og utfall. Den store skjevheten i makt og fordeling av ressurser mellom partene antas å legge sterke føringer på aktørenes adferd, og analysen fokuserer på ACPstatenes handlingsrom i prosessen og muligheter til å motvirke den grunnleggende styrkeforskjellen, bl.a. ved hjelp av taktiske manøvreringer. Som et supplement til forhandlingsteorien diskuterer oppgaven også hvorvidt etablerte begreper i faglitteraturen omkring Lome-relasjonen slik som "kollektiv klientelisme" - fremdeles kan sies å være gyldig for samarbeidsforholdet. Dette ligger til grunn for oppgavens konklusjoner angående forhandlingsprosessens betydning for utfallet og forutsetningene for den svakes "suksess" i Lome IV-prosessen.