Sammendrag
EU er et dynamisk prosjekt som utvikler seg langs mange dimensjoner på en gang. På noen områder er det mulig å spore en klar utviklingstendens. Et eksempel på dette er valutasamarbeidet der EU har gått fra løst (Slangen) til fast samarbeid (ERM/EMS) til opprettelse av en pengeunion (EMU). På andre områder er det store vanskeligheter med å etablere en felles politikk og resultatene som framkommer – om noen – kan ofte forstås som uintenderte konsekvenser av politikk på andre områder. Et slikt område er velferdspolitikk. Et annet og nært beslektet område handler om utformingen av den europeiske kapitalismens institusjonelle grunnlag.
Dette studiet tar for seg temaet finansiell integrasjon i EU. Problemstillingen er: i hvilken grad påvirker en stats institusjonelle struktur nasjonale holdninger til europeisk finansiell integrasjon? Varieties of Capitalism-tradisjonen (VoC) blir brukt som teoretisk brille med den klassiske høyre-venstre aksen som en alternativ teori.
Hovedfunnene i studiet er i tråd med VoC- tradisjonen. Allikevel tyder mye på at verden ikke er så enkel som jeg kunne gi inntrykk av i begynnelsen av oppgaven. Nærmere bestemt var ikke takeoverdirektivet entydig tegn på liberalisering. I store deler av perioden som direktivet ble forhandlet frem så var både Storbritannia og Tyskland i mot direktivet. De har altså ikke stått på hvert sitt ytterpunkt der det ene landet har vært sterkt for og det andre har vært sterkt i mot direktivet slik jeg forventet. Begge land har stilt seg negative til direktivet, men på ulikt grunnlag. Det er allikevel verdt å merke seg at statene har angrepet saken fra hver sin kant, fra et liberalt og et koordinert ståsted.