Sammendrag
I denne oppgaven fokuserer jeg på Mercosur-samarbeidet i Sør-Amerika.
Problemstillingen i oppgaven er om effekter fra deltakelse i samarbeidet styrker medlemslandenes økonomiske forhandlingsmakt i internasjonale økonomiske forhandlinger med tredjeland.
Å overvinne de alvorlige økonomiske problemene som er skylden til fattigdom, hungersnød, sosial uro, osv for utviklingslandene, er kanskje den viktigste utfordringen som verdenssamfunnet står ovenfor i dag. Dersom deltakelse i Mercosur gjør at medlemslandene får en større grad av gjennomslag for sine krav i forhandlinger med andre land og regioner og dermed øker sin innflytelse i økonomiske forhandlinger, vil dette kunne få stor betydning for den videre økonomiske utviklingen til medlemslandene. Etter mitt syn er dette derfor en interessant og viktig problemstilling.
Siden integrasjonsprosjekter er et relativt nytt politisk fenomen, selv blant i-land, er det naturlig at dette fenomenet ikke er blitt debattert innenfor utviklingsteorien i særlig grad. Men dette gjør integrasjonsprosjekter blant u-land desto mer interessant å studere.
Gjennom å opprette regionale samarbeid kan u-landene bygge ned handelshindringer mellom medlemslandene for å stimulere den inter-regionale handelen og koordinere den økonomiske politikken overfor tredjeland. Dette vil kunne forbedre medlemslandene sin markedsmakt og frembringe bedre økonomiske avtaler for regionen som helhet. Disse forholdene vil gjøre det enklere for regionen å tiltrekke seg kapital og investeringer fra utlandet, noe som er nødvendig for å kunne skape en langsiktig økonomisk vekst. En langsiktig vekst i økonomien vil igjen være med på å forbedre medlemslandene sitt maktpotensial.
Dersom en del av u-landenes problemer kan overvinnes gjennom å opprette integrasjonsprosjekter, så er dette et politisk fenomen som bør få større oppmerksomhet enn hva det får i dag. Å studere hvorvidt opprettelsen av regionale samarbeid kan bidra til å fremme økonomisk velstand blant u-landene vil derfor, etter mitt syn, være et viktig bidrag innenfor utviklingsteorien.
I denne oppgaven har jeg valgt meg ut Mercosur som case . Mercosur er et regionalt samarbeid bestående av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Samarbeidet er interessant av flere grunner. Dersom man sammenligner med andre u-land har regionen et relativt høyt utviklingsnivå med en høy grad av industrialisering og teknologi. Spesielt gjelder dette Argentina og Brasil som begge produserer og eksporterer en rekke foredlede varer ut på verdensmarkedet til konkurransedyktige priser. Regionen har også store naturressurser og på mange områder også en høyt spesialisert jordbruksnæring. Samtidig er alle medlemslandene i Mercosur u-land med store klasseskiller og en stor grad av fattigdom.
I tråd med integrasjonsprosjektets målsetninger har medlemslandene i løpet av den perioden som Mercosur har eksistert (1991-2005) lyktes i å bygge ned flere toll- og avgiftshindringer som tidligere eksisterte mellom medlemslandene. Mercosur inneholder også et institusjonelt rammeverk og en lovgivning som alle landene i samarbeidet har underskrevet. Medlemslandene har i tillegg forpliktet seg til å føre felles økonomiske forhandlinger med andre aktører. Dette gjør at Mercosur på relativt kort tid har kommet langt i prosessen med å integrere medlemslandene økonomisk og politisk. I denne sammenheng er det både interessant og ønskelig å studere hva denne integreringen har betydd for medlemslandenes økonomiske forhandlingsstyrke.
Til å analysere denne problemstillingen har jeg valgt å benytte meg av et teoretisk bidrag innenfor forhandlingsteori, skrevet av forfatteren William Mark Habeeb. Bidraget fokuserer på hvilke faktorer som har betydning for en aktør sin forhandlingsmakt og er godt egnet som utgangspunkt for å analysere maktforholdet i en saksspesifikk forhandlingsrelasjon mellom to aktører. I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på i hvilken grad samarbeidet har økt medlemslandene sine økonomiske ressurser, forbedret deres vilje og evne til å opptre enhetlig, samt gitt landene flere forhandlingsalternativer. Disse faktorene anser jeg for å være de viktigste i forhold til å evaluere medlemslandene sitt forhandlingspotensial i økonomiske forhandlinger med andre aktører.
Til slutt i oppgaven ser jeg også på forhandlingene som medlemslandene i Mercosur fører med EU om en frihandelsavtale, og USA om opprettelsen av et Frihandelsområde for Amerika (FTAA). Disse forhandlingene er ment som eksempler på hvilke gjennomslag medlemslandene har fått i noen konkrete forhandlinger etter opprettelsen av samarbeidet.