Abstract
SAMMENDRAG
Tema for denne studien er de nasjonale reguleringsorganer, herunder direktorat og tilsyn, sin funksjon og rolle ved utforming og implementering av EUs politikk. Ut fra en tradisjonell modell er EUs institusjoner ansvarlige for initiering og lovgivning av EUs politikk, mens nasjonalstatene og de nasjonale departementer er ansvarlige for implementering av denne på nasjonalt nivå. Formålet med studien er å undersøke om denne modellen er i endring i retning av en utformings- og implementeringsmodell basert på nettverksadministrative systemer. Det vil si systemer der EU/EØS-landenes reguleringsorganer innenfor det samme politikkområdet samarbeider på tvers av stater, i et nettverk med EU-Kommisjonen (Kommisjonen) som felles referansepunkt.
De nasjonale reguleringsorganene vil i et slikt system ha en ”to-hattet” funksjon, ved at de tjener både de overordnede nasjonale myndigheter og Kommisjonen. Eksistensen av en slik implementeringsvariant vil kunne fortolkes som tegn på utvikling av en fellesskapsadministrasjon i EU på flere nivåer, hvor deler av den nasjonale forvaltning tjener som en del av EUs fellesskapsadministrasjon. En slik utvikling vil samtidig innebære en fundamental transformasjon av det europeiske politisk-administrative system, karakterisert av linjer for konflikt og samarbeid som går på tvers av de territorielle grensene.
Utviklingen studeres gjennom en kvalitativ studie av det norske Post- og teletilsynets (PT) funksjon og rolle under utforming og implementering av EUs direktivpakke på området for elektronisk kommunikasjon (Telepakken). Oppgaven baseres på offentlige tilgjengelige dokumenter og semi-strukturerte intervjuer med informanter fra PT og Samferdselsdepartementet (SD).
Relasjonene mellom PT og SD, og PT og Kommisjonen analyseres ut fra indikatorene ”arbeidsdeling”, ”mønstre av konflikt og samarbeid”, og ”lojalitet”. De empiriske funn viser at PT i sine arbeidsoppgaver kan betraktes som ”to-hattet”, at tilsynets mønstre av konflikt og samarbeid er endret, og at det eksisterer multiple roller og identiteter i PT som en konsekvens av deltakelse i organer på EU-nivå. Disse funn indikerer og bekrefter tegn på et nettverksadministrativt system.
De empiriske funn blir analysert og søkt forklart ut fra et intergovernmentalt- og et organisatorisk perspektiv. Det intergovernmentale perspektivet tar utgangspunkt i en statssentrisk tilnærming til integrasjon innen EU, og kan vanskelig forklare eksistensen av et nettverksadministrativt system hvor det samarbeides på tvers av territorielle grenser. Perspektivet vektlegger derimot betydningen av den nasjonale koordinering, og forklarer PTs funksjon og rolle som en integrert del av det nasjonale administrative system. Det organisatoriske perspektivet gir en plausibel forklaringsramme for PTs funksjon og rolle som ”to-hattet”, ved å fokusere på hvordan institusjonenes organisering på¬virker aktørenes adferd. Ifølge perspektivet er utviklingen av nettverks¬administrative systemer relatert til arbeidsdelingen mellom institusjonene på EU-nivå, som skaper institusjonelle skillelinjer og påvirker aktørenes identitet, roller og preferanser. Den desentraliserte administrative strukturen i nasjonalstatene, hvor de delvis uavhengige reguleringsorganene er fristilt fra sentralforvaltning i administreringen av regulatoriske oppgaver, utgjør samtidig en forutsetning for at de endrede relasjonene mellom PT og EU-nivå kan oppstå. PTs status som et delvis uavhengig reguleringsorgan tillater tilsynet å handle selvstendig, og derigjennom oppstår PTs mulighet til parallelt å betjene både overordnet departement og Kommisjonen.