Sammendrag
UTVIKLINGEN AV NORSK PETROLEUMSPOLITIKK - STATLIG STYRING ELLER YTRE PRESS? YTRE FAKTORERS PÅVIRKNING PÅ SENTRALE ASPEKTER VED NORSK GASSPOLITIKK.
Oppgaven ser på utviklingen av norsk petroleumspolitikk, med vekt på gassektoren. Den undersøker hvordan og i hvilken graden av statlig styring av norsk petroleumspolitikk har blitt påvirket av ytre faktorer.
Oppgaven tar utgangspunkt i at norske myndigheter ønsker en petroleumspolitikk, som best mulig ivaretar norske interesser. Generelt sett bestemmes norsk petroleumspolitikk av både egne politiske målsetninger, og forhold utenfor norsk politisk kontroll. I denne oppgaven blir det sett på i hvordan og hvilken grad eksterne forhold utenfor norsk politisk kontroll legger føringer på norsk petroleumspolitikk, spesielt med hensyn til gass. Det som undersøkes er om; graden av statlig styring har blitt endret som følge av ekstern påvirkning.
Graden av endring i statlig styring operasjonaliseres ved å se på utviklingen av tre aspekter ved norsk petroleumspolitikk, dvs.;
- gassalgspolitikken
- lisenspolitikken
- skattepolitikken
Endringer i disse vil enten være uttrykk for endrede norske politiske målsetninger eller endrede eksterne forhold. Dette betyr at om en eller flere ytre faktorer er viktige for utviklingen av graden av statlig styring med hensyn til de tre valgte aspektene ved norsk petroleumspolitikk, vil de samme ytre faktorene også være bestemmende for graden av annen statlig styring av norsk petroleumspolitikk. De ytre faktorene vil i denne oppgaven være;
- gassmarkedet
- EU-landene, dvs.; Tyskland, Frankrike og Storbritannia
- EU
Modellen i oppgaven tar utgangspunkt i Hveems modell for samspill mellom aktører i utformingen av internasjonal politikk. Modellen gjelder for en "single-case", eller en sektor modell. Utgangspunktet er at en stat ved utformieng av egen politikk for en bestemt sektor påvirkes av indre og ytre faktorer i sektoren. Det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom faktorene som gjør at disse påvirker hverandre. Avhengighetsforholdet bestemmer styrkeforholdet/maktforholdet mellom faktorene, og påvirker muligheten den enkelte har til å utforme eller bestemme politikken. Faktorene i sektoren opererer i et handlingsrom med tilhørende handlingsalternativer. Med dette menes at handlingsrommet begrenser handlingsalternativene for statlig styring.
Graden av statlig styring betraktes i oppgaven som en bestemt egenskap ved "policy".
Faktorene i oppgaven måles i forhold til hvor de ligger på aksen mellom et nasjonalisert og et liberalisert marked.